Verdens mektigste statsledere har de seneste ukene gått knallhardt ut mot bonuskulturen i verdens banker. De lover nå reguleringer som skal tvinge banker og andre finansinstitusjoner til å gå bort fra insentivordninger som belønner kortsiktig risikotagning.

Gordon Brown lovet nylig at det er ingen vei tilbake til "dårlige gamle dager" for de britiske finansinstitusjonene.

I USA har president Barck Obama allerede lagt frem forslag til omfattende reguleringer av finansbransjen.

- I USA er forslaget å få på plass noe innen utgangen av året. Og det trengs, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets til DN.no.

Myndighetene dekker nedsiden
Ett år etter at finanskrisen nesten førte til totalkollaps i amerikansk finansbransje, triller milliardene igjen inn i banker og meglerhus på Wall Street. Og dermed vokser også bonuspottene som skal fordeles blant ledelse og ansatte.

- Wall Street er til dels i gang igjen med sitt gamle spill. De har ikke gjort forandringer av insentivene til kortsiktig gevinst. Og det kan til og med hevdes at det er tydeligere enn noen gang før at myndighetene vil dekke store nedsiderisikoer, mener Mork.

Amerikanske myndigheter reddet en rekke finansinstitusjoner i 2008, for å unngå en enda dypere krise.

To forslag
Nå ønsker myndighetene at finansbransjen skal ta lærdom av fjorårets finanskrise. Blant annet blir det hevdet at kortsiktige insentivordninger bidro til stor risikotagning.

- Det er to forskjellige forslag til begrensininger av bonuser. Vi har det fransk-tyske som vil begrense nivåene, og vi har Feds forslag som er opptatt av at det ikke skal gjelde belønning av kortsiktige gevinster, forklarer Mork

Holder tilbake overskudd
Han mener det er tre forhold ved bonuser som er verdt å merke seg.

- Politikerne snakker gjerne først om rimeligheten av bonusene og hensynet til sosial rettferdighet. Det andre er at finansinstitusjonene trenger større kapitalgrunnlag enn de har.

En måte å skaffe seg høyere kapitalgrunnlag på, er å holde tilbake overskudd.

- Og det gjelder ikke bare utbetaling av utbytte til aksjonærer, men også utbetaling av bonuser, sier Mork.

Helt feil
Det tredje punktet er insentivene som bonusene skaper.

- Insentivene var helt feil. Ikke bare med tanke på de kortsiktige bonusene i selskapene, men også at ingen hadde insentiv til å begrense risikoen som en påførte andre. Det resulterte i at det ble tatt for stor risiko i systemet som helhet, slik at det knakk, sier Mork.

Nå ønsker myndighetene å innføre reguleringer som i langt større grad har som mål å se på risikoen i hele systemet, såkalt makroavhengig tilsyn.

- Det viktigste problemet er at finansielt tilsyn ikke hadde fokusert på systemrisiko. Man fokuserte på risiko som hver enkelt institusjon påførte seg selv, men ikke på risikoen som en påførte systemet. Det er mye mer komplisert, konstaterer Mork.

Uhyre krevende
- Vil det være mulig å lage reguleringer og lovverk som kan hindre at en krise tilsvarende fjorårets ikke vil skje igjen?

- Det vil være uhyre krevende, fastslår Mork.

Han peker på at et forslag til løsning har vært at hvert enkelt land plukker ut de institusjonene som man anser som systemviktige, og gir dem et eget type tilsyn samtidig som man setter høyere kapitaldekningskrav til dem.

Det har også vært forslag om andre typer kapitaldekning.

- Egenkapital er selvfølgelig det beste, men dernest kunne man ha konvertible obligasjoner som automatisk blir konvertert i en systemkritisk situasjon, sier Mork.

Boble eller fundamentalt?
Andre forslag har gått ut på dynamiske kapitaldekningskrav som er avhengige av kredittveksten.

- Men da må du begynne å vurdere hvorvidt en gitt aktivaprisøkning skyldes en boble eller om det er fundamentalt drevet, og det er vanskelig, fastslår sjeføkonomen.

Han mener et annet viktig forslag er å gi en standby-myndighet til å avvikle finansinstitusjoner som ikke er banker. Dette gjelder spesielt USA der ulike finansinstitusjoner er omfattet av ulike lover.

- Det var dette som gikk galt med Lehman Brothers, mener Mork.

Hadde ikke juridisk tilgang
Kollapsen i investeringsbanken Lehman Brothers var den utløsende faktoren til fjorårets krise. Investeringsbanker faller ikke inn under amerikansk banklovgivning.

I ettertid er det blitt pekt på at myndighetens motiv for å la banken gå overende kan ha vært at de ikke trodde det ville være så farlig, eller at de ønsket å gi markedet en lærepenge.

Slike forkl#229er har ikke Mork spesielt stor tro på.

- Saken var nok rett og slett at de ikke hadde juridisk tilgang det innenfor loven, sier Mork.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.