Hittil i år har staten fått inn vel 3,8 milliarder kroner mindre i motorvognavgifter enn på samme tid ifjor, blant annet fordi norske nybiler slipper ut mindre CO2, skriver Dagens Næringsliv.
Regjeringen vurderer nå å legge avgifter på bruk av bil.
- Slik velferdsstaten utvikler seg, trenger vi hver eneste krone vi kan få til barnehager, helse og omsorg. Og vi skal opprettholde provenyet på bilavgiftene. Men jo bedre teknologien blir, desto mer krevende blir det å kreve inn penger. Vi må stramme til, og resultatet blir at «Standard-Passaten» vil bli dyrere. Biler større enn dette vil bli ilagt en luksusskatt, sier leder for finanskomiteen på Stortinget,Torgeir Michalsen (Ap), til DN.
- Tøffe grep
Stadig flere bilmodeller kan karakteriseres som «lavutslippsbiler», noe som igjen resulterer i mindre bilavgifter til staten etter at det ble innført avgift på CO2-utslipp i 2007.
Fredag la Teknologirådet, som har satt sammen en ekspertgruppe for å se nærmere på miljø- og bilavgifter, frem sitt forslag til omlegging av bilavgiftene for finanskomiteens leder, og der forskrives det sterk medisin.
- Skal man nå målet satt i klimaforliket også på personbiltrafikken, må man tørre å ta mer tøffe grep enn i dag. Avgiftene for biler som slipper ut mer enn 130 gram CO2 per kilometer, må settes høyt, sier leder Tore Tennøe i Teknologirådet.
GPS-overvåking?
Teknologirådet mener også det må utredes flere måter å avgiftsbelegge bruk av bil på.
- Nederland vil innføre GPS-overvåkning av bilbruken, og dette er en mulighet også i Norge, sier Tennøe til DN.
Finanskomitéleder Michalsen sier bruksavgifter gir både en personvernutfordring og andre problemer.
- I Oslo er dette uproblematisk. Men for eksempel i Numedal, der jeg har mange av mine velgere, og i distriktene, er det vanskeligere å innføre bruksavgifter, sier Torgeir Michalsen til DN.
Les også: Bilistene blir flådd
- Hvor skal man ellers ta pengene fra?
- Selg kostbare biler og unødig store boliger
