La deg ikke lure av hybridmerket. Honda CR-Z har røtter solid festet i 1980-tallet.

NOSTALGIA. La deg ikke lure av hybridmerket. Honda CR-Z har røtter solid festet i 1980-tallet. Foto: Bernt Gran

Hipsterhybrid

PRØVEKJØRT: Hondas siste hybridbil, CR-Z, har greid å beholde X-faktoren fra 1980-tallets futurisme.

Bernt Gran, Dagens Næringsliv

Publisert: 31.05.2010 - 12:42 Oppdatert: 01.06.2010 - 10:27

En av de virkelige klassikerne Honda ikke har tatt inn i det norske markedet er 1980-tallsikonet Honda CR-X. Denne fantastiske bilen ble likevel privatimportert i små opplag til landet, og i sin samtid var denne en eksotisk og futuristisk stjerne i en fauna med europeiske småspreke biler som Opel Kadett GSI og GTI-versjonene av VW Golf og Peugeot 205. Men kjørte du CR-X var du vesentlig mer avantgarde enn den gemene GTI-hop.

Sitter du på en pen utgave av CR-X i dag vil du score omtrent like bra på hipster-skalaen som når du flanerer opp og ned Thorvald Meyers gate med en 80-talls racersykkel.

CR-X gikk ut av produksjon i 1992, og blant Honda-puristene har forventningene om et comeback holdt seg i live hver eneste dag siden det.

Ventetiden er nå over. CR-Z er her. Navneskiftet til tross, så har bilen beholdt X-faktoren. Og det selv om Honda har klistret et hybridskilt på bakluken.

Designen på CR-Z er åpenbart destillert ut fra gamle CR-X. Den høye bakluken med den doble vinduskonstruksjonen er den samme som for 20 år siden. Dette gir også bilen god aerodynamisk karakter. CR-Z oser av 80-talls futurismenostalgi, men er på de fleste områder for en moderne bil å regne. Det til tross for det noe primitive hybridsystemet den har på innsiden.

Inne i kupeen er det overraskende lite hypermoderne som man kunne forvente fra en hybrid. Det er overraskende få knapper og brytere i CR-Z, og fra innsiden ser bilen i stor grad ut akkurat som en konvensjonell bil, noe den forsåvidt egentlig er.

Man sitter sportslig i gode forseter, og det er lett å orientere seg i betjeningen. Speedometeret er digitalt og skjult inne i den tredimensjonale turtelleren. Speedometeret kan kun sees fra sjåførsetet, så passasjermas om hastighetsoverskridelser blir minimert. Genialt! Bakover er sikten lik null, men alt i alt er dette bra.

NOK.

Foto: Bernt Gran

NOK. Bensin- og elmotorekvipasjen på tilsammen 124 hestekrefter er sjokkerende nok tilstrekkelig.

Baksetet i CR-Z er av teoretisk interesse. Det er i så marginal størrelse at DN faktisk ikke tok sjansen på å prøvesitte det - i ren frykt for å bli sittende fast og lide den usle vanskjebnen det ville være å ende sine dager i baksetet på en hybridbil.

For det er nettopp hybridbil CR-Z utgir seg for å være. Og med Honda Insight friskt in mente, burde det få alle alarmlamper til å gløde ildrødt. At hybridbiler i stor grad er teknologisk fjas uten noe som helst clou, ble understreket med sprittusj på nettopp Insight. Og på CR-Z er hybridsystemet mye det samme, men likevel akk så meget bedre.

For det første er bensinmotoren noe større, og ikke minst har bilen manuelt gir. Alt dette gjør livet bak rattet langt bedre. Men man kan jo likevel lure på hva poenget med hybridsystemet egentlig er.

Elmotoren på 14 hestekrefter er koblet direkte på girkassen. 14 hestekrefter høres stusslig ut. Det kan her være på sin plass å sitere filosofene bak det latviske grand prix-bidraget: «What for? - Only Mr. God knows why».

Motoren på 1,5 liter er av det turtallsvillige slaget, og sammen med eksosanlegget lager den en fantastisk flott sportsbillyd som lover langt mer enn den holder.

Men faktisk er bensin- og elmotorekvipasjen, på tilsammen 124 hestekrefter, sjokkerende nok tilstrekkelig for den lille bilen.

Og det skyldes i stor grad at den ikke veier mer enn 1,2 tonn, og at understell og styrerespons sammen gir en kjøreopplevelse ikke ulik en Mini Cooper. Akselavstanden er kort, tyngdepunktet lavt og bilen er svært direkte i sitt vesen.

TRADISJONELT.

Foto: Bernt Gran

TRADISJONELT. Interiøret er overraskende lite hypermoderne – til hybridbil å være.

På venstre side av rattet har man tre brytere der man kan definere kjøremodusen.

I «Normal» kjører bilen greit nok, men for alle praktiske gjøremål må man umiddelbart velge «Sport»-modusen. Da blir motorene skjerpet og styreresponsen mer direkte, noe som gjør bilen artigere å kjøre.

Den tredje modusen er for ren idioti å regne. Ligger man for eksempel, rent hypotetisk selvfølgelig, i 130 km/t på motorveien, og så trykker inn «Econ», er det som om all luft blir sluppet ut av ballongen. Bilen går rett over i terminalfasen. All livsgnist forsvinner og kjøregleden opphever å eksistere.

Og når bilen knapt nok har fremdrift, går naturlig nok også forbruket og utslippene ned.

Det er enkel logikk, og et sleipt triks når bilen skal gjennomgå testsyklusene for å fastslå co2-utslipp og avgifter.

CR-Z har ikke mange å sammenligne seg med, og dette er bilen for spesielt interesserte som ikke lar seg skremme av at det i praksis er en noe merkelig toseter. Retrobiler som Fiat 500 Abarth eller en Mini Cooper S kan jo være alternativer, men scorer likevel ikke i nærheten like høyt på hipsterskalaen som Hondas moderne nostalgitripp.


Tipunktssjekken

Honda CR-Z


Førermiljø

Ikke overbevisende materialkvalitet, men ellers ok japansk design. Gode forseter, elendig sikt bak og elendig radiomottaker. Men god lyd på anlegget.

4

Passasjerkomfort

Dette er en toseter. Passasjer to og tre vokser ut av bilen før de når treårsalderen.

2

Design

Retrotøff og moderne nostalgi. En vellykket bil.

5

Lydisolering

Den lille motoren er i praksis lydløs på tomgang. Ellers noe vindstøy i høy hastighet. Mye motorlyd ved fullt pådrag, noe som selvfølgelig er intensjonen og slik det skal være.

4

Lasteplass/evne

En liten bil med ditto bagasjerom. Men når baksetet slås ned er det greit med plass. Ikke mulighet for hengerfeste.

3

Ytelser

Turtallsvillig og glad VTEC-bensinmotor som lager vakker lyd. Holder akkurat til å gjøre bilen underholdende å kjøre.

4

Annenhåndsverdi

En meget spesiell bil som det ikke kommer mange av til Norge. Menigheten vil nok holde bruktprisene oppe.

5

Prisvurdering

Alt nødvendig utstyr er med på 277.400 kroner. Ab en eller annen grunn kan man ikke kjøpe til skinn, takluke eller navi i Norge. Men uansett ingen upris for en artig bil.

4

Renommé

En nostalgibil fra en solid merkevare. Honda selger ikke mye i Norge, men må likevel ansees som et stødig bilmerke.

5

Kjøreegenskaper

Perfekt balansert, topp styrerespons, sportslig men ikke ukomfortabel. Underholdende og akkurat passe understyrt.

5

Totalt


41

Tips en venn

Abonnér på vårt nyhetsbrev

Motta RSS Tips en venn Del saken Skriv ut

Honda CR-Z

Foto: Bernt Gran

Lengde (cm): 401
Vekt (kg): 1198
Motorvolum (ccm): 1497
Effekt (hk): 124*
Sylindertall: 4
Dreiemoment (Nm): 174*
Akselerasjon (0-100): 9,9
Toppfart (km/t): 200
Forbruk (l/mil): 0,5
CO2: 117
Pris fra (kroner): 277.400
Pris testbil (kroner): 277.400

* Kombinert elektro- og bensinmotor

Konkurrenter

Foto: Bernt Gran

  • Mini Cooper S
    + Kjøreegenskaper, motor
    - Pris, noe upraktisk
    Sum DNs testpoeng: 46 (9.11.2006)

Foto: Embret Sæter

  • Mazda MX-5
    + Kjøreegenskaper, cabriolet
    - Toseter, dyrere enn CR-Z
    Som DNs testpoeng: 38 (30.03.2006)

Bildeserie: Honda CR-Z

Se bildeserien
Annonser fra ADA www.ada.no