Etter å ha gjennomgått en effektiv slankekur har Peugeot veiet sin nye 208 inn på drøye tonnet. I disse dager er det faktisk nesten anorektisk.
Det hevdes at 208 er bilen som skal ta opp igjen arven etter legendariske 205 på 80-tallet, etter hvileskjær som 206 og 207. Og vektmessig er Peugeot her på god vei. Vår versjon av 208 veier omkring 100 kilo mindre enn tilsvarende 207. Det må kunne kalles en vellykket slankekur.
Utseendet har blitt sprekere, vekk er "haikjeften", nå er den erstattet av noe som er ut som et smil med regulering. Resten av bilen gir et harmonisk og elegant utseende.
Innvendig er også 208 mer raffinert enn forgjengeren. Et nesten på grensen lite og noe ovalt ratt er plassert ganske lavt, så de høyt plasserte instrumentene skal beskues over dette. Ser man bort fra enkelte uønskede hardplast materialer, gir førermiljøet er positivt inntrykk.
Bilens akilleshæl er, som så ofte før for Peugeot, girkassen.
For det første er den på fem trinn, ok. Men hovedproblemet er at den er upresis og ganske så ofte vanskelig å få i tredjegir.
Kjøreegenskapene forøvrig er stramme, veigrepet er bra med en fin balanse i bilen, og testbilens dieselmotor på 93 hestekrefter er ganske livlig med jevn og fin gange, og et sparsommelig forbruk. Styringen er lett og gir om ikke sylskarpe tilbakemeldinger fra underlaget, i hvert fall en anstendig porsjon svar til den som holder det lille rattet.
Peugeots start/stopp-system fungerer forøvrig utmerket. Den starter raskt opp igjen i det man klemmer inn klutsjen, og dermed er noen ekstra gram CO2 spart. Kun 0,38 liter på mila er vår testbil oppgitt til å nippe i seg.
208 er et steg videre for Peugeot. Utseendet, vekten og effektive og bra motorer sørger for det. Likevel er konkurransen i klassen så hard, at skal du ha en småbil, er også Volkswagen Polo og Ford Fiesta noe du bør vurdere.
