Mens vi venter på oppgraderingen av Mini, har vi testet en versting-versjon av den klassiske bilen.
Mini Cooper S med John Cooper Works GP kit er en helt spesiell utgave. Den er den første Mini uten baksete, og er produsert i begrenset antall.
Bilen er utstyrt med en stor takspoiler, og luftinntak i fronten. GP-logo foran og bak, og et nummer oppe på taket, som forteller at denne er nummer 981 av 2000 eksemplarer. Enkelte vil kanskje si at bilen kan se litt harry ut, men det er en grunn til at bilen ser slik ut. (Se bilder her.)
Hissig motor
Den 1,6 liter store motoren er utstyrt med kompressor og yter 218 hestekrefter. Det er nesten 50 hestekrefter mer enn en standard Cooper S, og i tillegg er vekten minket med omlag 50 kilo.
Foto: Embret Sæter
Dette fører til at bilen gjør null til 100 km/t på 6,5 sekunder og toppfarten er 235 km/t. Maksimalt dreiemoment på 250 Nm oppnår bilen ved 4500 omdreininger.
Interiør
Bilen er utstyrt med behagelige sportsseter fra Recaro. Ellers er interiøret det samme som i en vanlig Mini, med et rundt, stort speedometer midt på dashbordet, og vippebrytere i midtkonsollen.
Foto: Embret Sæter
Bilen skiller seg fra standard Mini ved at denne mangler baksete. I steden har de montert en aluminiumsstang på tvers der baksetene pleier å være, denne gjør bilen ekstra stiv.
Heftig kjøreopplevelse
Når jeg setter meg inn i bilen, får jeg følelsen av at det er en gokart jeg skal kjøre, og denne følelsen forsterkes etter å ha kjørt bilen. Motoren brummer hissig under panseret, styringen er kontant, og understellet er stivt. Motoren er kvikk og gassresponsen er ganske umiddelbar, grunnet kompressoren. Når den får turtall høres det godt inne i kupéen. Kompressoren hviner og slippes gassen, smeller det i eksosen.
Den lille hissigproppen har DSC (elektronisk stabilitetsprogram) som standard, og med slike krefter er det bra å få litt hjelp, om man skulle miste festet.
Bilen er kompromissløs ved at kjøreegenskapene er satt i høysetet. Det rister og bråker, og blir slitsomt over lengre strekker. Men akk så moro det er for en stakket stund.
Konklusjon: Vanvittig morobil, men ikke særlig praktisk - lengre turer blir slitsomme på grunn av støyen og ristingen.
Foto: Embret Sæter
