Bilgiganten Ford Motor Company kjøpte i 1999 den norske elbilprodusenten Think for rundt 180 millioner kroner. Etter få år ombestemte Ford seg, og konkluderte at konsernet ikke ville satse på elbil.

Januar 2003 solgte Ford Think til den indiske forretningsmannen Kamal Siddiqi og hans sveitsiske firma Kamkorp. Salgssummen var én dollar.

Men det var ikke alt. Foruten et nesten ferdigutviklet elbilkonsept med fabrikk og kompetent arbeidskraft som Ford hadde investert rundt en milliard kroner i, fikk Kamkorp 125 millioner kroner innskutt som egenkapital fra Ford.

Motytelsen var at Kamkorp skulle garantere for Thinks videre eksistens i minst 18 måneder. Disse beløpene er nå blitt kjent gjennom bostyrets rapport.

I februar i år gikk Think nok en gang konkurs, da Kamkorp ikke ville satse mer penger.

Hvor mye penger Kamkorp satt igjen med etter å ha fått lagt Think i hendene, er uvisst. Ifølge bostyrerapporten fikk Kamkorp minst 4,5 millioner kroner i kontanter fra Think for en rekke registrerte varemerker og patenter.

Ønsket drift

Foto: Embret Sæter

– Dere betalte altså 125 millioner for å være snille?

– Jeg kan ikke bekrefte tallet, men det stemmer nok, sier Sviggum.

Han innrømmer at dette høres sjenerøst ut, men det ble gjort for at Think ikke skulle bli nedlagt.

– Selvsagt er dette mye penger for alle, også for Ford, sier Sviggum, uten at han vil gå dypere inn i saken.

Nøye utvelgelse
Ford gjorde ifølge Sviggum mye arbeid i forkant av salget for å kartlegge potensielle kjøpere, og solgte ikke til høystbydende. Det at Kamkorp og Kamal Siddiqi på tre år kjørte Think konkurs, vil Sviggum ikke kommentere.

– Jeg vil ikke bedømme Kamkorps håndtering av Think, sier Sviggum.

Det er det derimot andre som kan. Ole Fretheim er daglig leder i det nye Think Technology, som ble startet etter konkursen i februar.

– Historien sier sitt. Kamkorp var inne i en periode som resulterte i konkurs uten at vi hadde klart å få ut ett eneste produkt, sier Fretheim.

Han mener Kamkorps eierskap og måte å styre på resulterte i en forutsigbar konkurs som var iverksatt av de ansatte og ledelsen.

– De var ikke riktige eiere hverken fra et teknologisk eller ressursmessig ståsted, konstaterer Fretheim.

Videre mener Fretheim at Ford gjorde altfor dårlig forarbeid før salget.

– Ford gjennomførte en kort due diligence-prosess, sier Fretheim.

Selv har han vært med på Think-prosjektet i flere perioder fra 1996 og frem til i dag, og han var med under hele Kamkorp-tiden.

– Ford solgte ikke til høystbydende, og de kunne nok funnet noen andre og bedre eiere, mener Fretheim.

– Men hvorfor ville Ford gi bort penger?

– De ville vel komme ut av prosjektet med anseelsen i behold, og ville ikke ha negativ presse, sier Fretheim.

Ford hadde da også lagt listen høyt da amerikanerne tok over elbilfabrikken på Aurskog. Høsten 1999 var det høytidelig åpning med både kong Harald og statsminister Kjell Magne Bondevik tilstede. Fords toppsjef Jaques Nasser kunne stolt vise frem det som skulle bli den første storstilte masseproduksjon av elbiler.

– Henry Ford gjorde det samme da han satte i gang samlebåndsproduksjonen og gjorde bilen tilgjengelig for menigmann, sa Nasser til Aftenposten.

Slik skulle det imidlertid ikke gå.

Ny konkurs
Heller ikke Kamkorp fikk elbilen på hjul. Ved konkursen i februar i år kunne bostyret registrere krav på rundt 70 millioner kroner.

Konkursboet ble da kjøpt opp av en gruppering med den opprinnelige gründeren Jan-Otto Ringdal i spissen, sammen med en del tidligere ansatte.

Med nye eiere satser nå Think og daglig leder Ole Fretheim på endelig å få bilen som Ford nesten fikk ferdig, ut på veien.

– Vi har som mål å produsere 5000 biler i 2008, sier Fretheim.

Selskapet er i første omgang på jakt etter blant annet fabrikksjef, markedssjef og finanssjef i tillegg til ingeniører, innkjøpere og produktutviklere.

– Vi har langsiktige og bra eiere, og det er skutt inn ny kapital i bedriften. Forutsetningene for å lykkes med Think har aldri vært bedre, mener Fretheim.

Han peker på høye oljepriser og generell økt interesse for miljø og miljøbiler. I tillegg har Think en elbil som tilsammen har kostet rundt 1,5 milliarder kroner å utvikle.

– Vi har et bra produkt å selge, sier Fretheim.

Nye krav til blant annet sikkerhet fører til at Think City må gjennomgå nye tester for å bli typegodkjent. Først da kan den nye, norske elbilen Think City komme på veien.