Nycomed sier de har jobbet for «et friskere Norge» siden 1874. Nå gjør det alt for at de ansatte skal få en sunn livsstil og mindre sykefraværet, uten hjelp av medisiner.

– Du kan ikke medisinere deg til bedre helse, sier administrerende direktør Per S. Thoresen.

Mange aktiviteter
I likhet med mange andre bedrifter har Nycomed de siste tre årene i større grad lagt til rette for fysisk aktivitet for de ansatte. Treningsportal, konkurranser og stafetter, trimrom, støtte til bedriftsidrettslag og oppfordring til å gå rundt fabrikken i lunsjen er noen av tiltakene.

Tidligere i høst fikk de 485 ansatte mulighet å ta idrettsmerket. Det vil si å oppfylle noen satte krav i trim, spenst og presisjon, hurtighet, styrke og utholdenhet.

Tok utfordringen
Seks av ni lageransatte var blant dem som tok utfordringen og møtte opp på Føyka stadion i Asker. Lagergutta tok seg gjennom trimkrav, høyde- og lengdehopp, kast med ball og kulestøt samt 60 meter spurt uten nevneverdige problemer.

Men så kom de til 3000 meter løping. Dette skulle de klare på respektive 13 minutter og 40 sekunder eller 14 minutter og 25 sekunder, avhengig av alder. Flere av dem hadde ikke trent kondisjon på mange år. Det gikk bare ikke.

- Sofapotet
– Jeg har vært sofapotet i halvannet år. Det var først da jeg prøvde meg på idrettsmerket at jeg skjønte at jeg trengte å trene, sier Thomas Andrén (27).

Istedenfor å akseptere nederlaget, bestemte de seg for å trene og prøve igjen. Gutta med alderssprik på 20–47 år begynte å løpe sammen. Fysioterapeut Magnus Hattestad Jensen, som bruker 40 prosent av sin arbeidstid med de ansatte i Nycomed, sier at de fikk seg en skikkelig vekker.

– Dette har mye å si, særlig for de unge, sier han.

Noe for alle
Torsdag i forrige uke var det klart for or andre forsøk på idrettsmerket. Denne gangen skiftet de distanse fra 3000 meter til 10 kilometer – to runder rundt Semsvannet.

Klokken 15.30 lå solen lavt over Asker. Fem lagerarbeidere hadde byttet arbeidsklær med treningsklær og sto klar da fysioterapeut Jensen startet klokken. Rolig jogget de av gårde, det er lov å gå. Tiden de skal klare er 75 minutter for de unge og 85 minutter for de over 45 år.

Nycomed satser på å ha tilbud om fysisk aktivitet på alle nivåer. Samtidig som fem nybegynnere løper ti kilometer i Asker, reiser tre ansatte til New York Marathon. De ble plukket ut av 25 stykker som meldte interesse for å løpe verdens største maraton. På samme tid, i underetasjen på fabrikkbygningen i Asker, sitter ytterligere fire ansatte på hver sin trimsykkel og svetter.

For fem år siden var Marte Kjølstad 25 kilo tyngre enn i dag. Livsstilsendringen kom som følge av at Nycomed tilbød et subsidiert Grete Roede-kurs.

– Jeg hadde ikke vurdert å slanke meg, men visste at jeg burde gjøre noe med livsstilen min. Det var tilfeldig at jeg takket ja til muligheten om å ta et kurs, forteller Kjølstad, som jobber med marked og salg i Nycomed.

Maraton i hemmelighet
Administrerende direktør Per S. Thoresen har han ingen tro på at ledergrupper som trener og konkurrerer på høyt nivå hjelper til å motivere andre ansatte.

– Jeg tror det kan ha motsatt virkning, og skaper en større distanse mellom kollegaer, sier han.

Selv har han løpt ni maraton, men det tror han ikke mange av de ansatte har visst om.

– Vårt fokus er hverdagsaktivitetene og lavterskeltilbudene, ikke konkurranseidrett, sier han.

Og tiltakene ser ut til å ha effekt. I 2000 hadde Nycomed et sykefravær på 7,5 prosent og siden har det gått jevnt ned, og droppet til 5,1 prosent ifjor. I samme periode har det samlede sykefraværet i Norge svingt mellom 6,7 og 8,2 prosent.

Sterke sammen
Ved Semsvannet er det blitt mørkt. Tre av fem lagerkarer har kommet i mål, godt under kravet for idrettsmerket. Én fikk problem med en tidligere skade. Sistemann får hjelp av sine kollegaer de siste 500 meterne inn til mål.

– De er svake sammen og de satser sammen, sier fysioterapeut Jensen fornøyd.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen er klarpå at fysisk aktivitet bidrar til å redusere sykefravær.

– Det finnes god kunnskap om at folk som er fysisk aktive har større nærvær og er mer effektive i jobben. Trivsel fremmer nærvær, sier helsedirektøren.

USA-tilstander?
At befolkningen blir stadig mindre aktive tror han ikke er en forbigående trend.

– Hvis Norge passivt ser på det som skjer, risikerer vi å bli inaktive på samme måte som amerikanerne. Det ville vært bedrøvelig, sier han.

– Hvor viktig er det at arbeidsgivere legger til rette for fysisk aktivitet for sine ansatte?

– Vi må innse at det kreves veldig lite aktivitet for å klare hverdagsgjøremål i det moderne samfunnet. Folk får ikke nok fysisk aktivitet av seg selv.

Han mener arbeidsgiverne har et ansvar for å legge til rette.

– En måte er å gjøre det mulig å trene på vei til og fra arbeidet. En annen ting er å la folk trene i arbeidstiden.

I Helsedirektoratet er det satt av to timer i uken til trening i arbeidstiden. Larsen oppfordrer flere til slike tilbud.

Tilpasset tilbud
Helsedirektøren er tydelig på at utfordringen er å finne aktiviteter som passer til alle.

– Det er nok få som liker å løpe i bratt motbakke på tredemølla. De som er passive er den viktigste gruppen, sier han.

– Hvilke helsefremmende tiltak bør bedriftene konsentrere seg om?

– For det første er det viktig at bedriftene i det hele tatt har en politikk. Men dersom man kun har et enkelt tilbud risikerer man bare å få med de som allerede er aktive. Man må jobbe med å lage en kultur der alle er inkludert.

– Hva er gevinsten for en bedrift som legger til rette?

– Kortsiktig skaper det en positiv stemning og de ansatte føler at de blir ivaretatt. I det lange løp vet vi at fysisk aktivitet gjør at vi jobber bedre, får bedre helse og blir mer effektive.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.



Les konkurransereglene her