Trening

- Sparer mye på sunne medarbeidere

Norsk næringsliv kan spare store beløp ved å investere i helsefremmende tiltak for ansatte, ifølge fysioterapeut Jill Jahrmann (41). I USA er arbeidsgiver opptatt av å kartlegge produktivitetstap som følge av ansattes dårlig helse.
Artikkelen er lagt til i din leseliste.

-Det finnes bevis for at dårlig form og helse er kostnadsdrivende for næringslivet, sier Jill Jahrmann, som i disse dager leverer en masteroppgave i idrettsvitenskap ved Norges idrettshøgskole.

Jahrmann har tatt sin master som en litteraturstudie av 16 forskningsstudier i USA, med alt fra 700.000 til 300 deltagere. Mange av disse er støttet av det amerikanske næringslivet.

Bakgrunnen er dramatisk forverring i folkehelsen i USA og hvordan dette påvirker arbeidsgivers bunnlinje.

Mer fedme
- Hvis folks helse har direkte innvirkning på produktivitetstap, så er det i arbeidsgivers interesse å forebygge de dyreste og største kostnadene, sier Jahrmann.

Det er spesielt livsstilssykdommer som følge av overvekt som topper de dystre statistikkene. De siste 20 årene har antall overvektige amerikanere økt fra 20 til 40 prosent (BMI over 30) ifølge Center for Disease Control and Prevention. Vestlige land som Norge er i ferd med å følge den samme trenden.

Store tap
- Norske bedrifter har ikke hatt den samme økonomiske motivasjonen, fordi regningen går til staten, ikke til dem. Problemet er at produktivitetstap som følge av dårlig helse ikke er målt før de siste fem-seks årene, sier Jahrmann.

Les også: Bli med i DN-kåringen "Norges Sprekeste bedrift"

Med produktivitetstap mener hun ikke bare sykefravær.

- Sykenærvær nå
Hun ønsker å innføre et nytt begrep, sykenærvær, oversatt fra engelsk «presenteeism».

- Sykenærvær er redusert arbeidsinnsats som følge av dårlig helse, forklarer Jahrmann.

I de amerikanske studiene har respondentene selv vurdert sin arbeidsinnsats. Det viser seg at sykenærvær og sykefravær er ulikt representert ved forskjellige helsetilstander. Ved tilstander som fedme, allergi og depresjon er det høyere sykenærvær enn sykefravær, og ved hjertesykdom og kreft veier sykefraværet tyngst. Det interessante er at rapportene konkluderer med at produktivitetstapet totalt sett forbundet med sykenærvær er langt høyere og dermed dyrere, enn ved sykefravær.

- Resultatene kan anses som konservative. Vi mennesker har en tendens til å underrapportere vekt og overrapportere fysisk aktivitet i slike undersøkelser, sier Jahrmann.

- I tillegg kan tallene som er oppgitt på redusert arbeidsinnsats antas å være underrapportert. Ansatte vil neppe fremstå som mindre produktive enn de faktisk er, legger hun til.

Fedme koster mest
I USA er økt sykenærvær og sykefravær oftest forbundet med diabetes 2, koronar hjertesykdom og fedme blant de undersøkte tilstandene i Jahrmanns rapport.

Høyt blodtrykk og manglende fysisk aktivitet gir bare klare utslag når de opptrer sammen med andre helsevariabler som overvekt eller dårlig kosthold, noe som er naturlig siden de er forløperne for fremtidige helseproblemer. Å være overvektig (definert som BMI på 25-29,9) gir heller ikke tydelige utslag på sykefravær eller sykenærvær. Det er likevel nettopp i denne gruppen tiltak bør settes inn, mener Jahrmann, for å unngå at de går fra overvektige til fete med de økte bedriftsrelaterte kostnadene dette medfører.

- Det viser seg at overvektige har begynnende følgetilstander som tilhører fedme, og dette er som nevnt helsetilstander som koster samfunnet, og bedriftene, svært mye, sier Jahrmann.

Den norske helsemyten
Velstandsøkningen i Norge har hatt en høy pris. Vi er ikke lenger så spreke som vi tror. Ifølge Helsedirektoratet er det 20 prosent av oss som følger anbefalingene om å være fysisk aktive 30 minutter per dag.

- Anslag tilsier at syv prosent av dødsfallene i Norge skyldes fysisk inaktivitet. Fysisk aktivitet forlenger livet med åtte år og utsetter kroniske sykdommer med fem-seks år. Alt som skal til er en halv time med aktivitet om dagen for voksne og en time for unger, sier helseøkonom Karl-Gerhard Hem ved Sintef teknologi og samfunn til Dagsavisen.

SINTEF har også regnet ut at produktivitetstapet per ansatt per dag beløper seg til 1900 kroner (tall fra 2005) ved fravær. Da er ikke lønnskostnader inkludert.

Les også: Du tåler tøffere trening enn du tror


De siste 25 årene innen amerikansk forskning på «health management» har ført til konsensus om hva som gir best kostnytte, nemlig omfattende forebyggende helsetiltak.

- Det viser seg at det som fungerer best er en overordnet helseplan som er basert på en screening av alle ansatte. Deretter kan man sette inn individrettede tiltak, som virker mest motiverende. Det er også gunstig å tilby ansatte ulike grupper med varierte treningstilbud, sier Jahrmann.

Det aller viktigste er derimot det som foregår på det mentale plan i forbindelse med livsstilsendring, ifølge den amerikanske forskningen.

- Hvem som helst vil klare å starte en slankekur eller et treningsopplegg. Svært få vil makte å fortsette, slik at det ikke bare er en kur med korttidseffekt, men en langvarig livsstilsendring, sier hun.

Hjelp til adferdsendring
- Løsningen er coaching, alene eller i grupper med samme utfordringer, mener Jahrmann.

- Bedrifter som ønsker en effektiv helseplan bør bruke god ekspertise på adferdsendring for å få full effekt av investeringene. Konklusjonen er at det utvilsomt er en gevinst å hente for dem som gjør dette riktig, sier Jahrmann.

Norske bedrifter har en tendens til å se på helsetiltak som frynsegoder.

Les flere treningssaker på DN Aktiv

Slik får du ung kropp med styrketrening

4 minutter er nok!

Her er maten som gir maks effekt av treningen

Kom i god form med Flytsonen

.
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Alle

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du registrerer deg med fullt navn. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør