For kameratgjengen, som kaller seg Skistuegjengen etter sitt gamle tilholdssted, har trening vært en naturlig del av livet.

Hver tirsdag og torsdag i 45 år har karene møttes til felles skiglede og badstue på Frognerseteren og Holmenkollen.

Blir gamle
- Vi har trent sammen først og fremst fordi vi synes det er gøy å bevege oss, og å konkurrere litt med Birken som mål, sier Herman Høst (44 merker), professor i medisin.

Gjennomsnittlig levealder for menn og kvinner i Norge er henholdsvis 78,6 og 83,1 år. Snittalderen for de 29 gjenlevende medlemmene av Skistuegjengen er 83 år. Mange av dem er blitt enkemenn, og kun et fåtall av dem er ikke lenger aktivt med på treningsturene.

- Ingen av oss har noensinne røykt, og ingen har fått sukkersyke eller andre alvorlige lidelser, sier Høst og får støtte av Trygve Skovholt (20 merker).

- Høy livskvalitet
- Vi tilhører den generasjonen som vokste opp med søndagsturer. Nå er tur på et storsenter mer vanlig. Det er trist, sier han.

- Det er ikke bare treningen, men det sosiale samværet og nettverket som betyr mye for helsen. Vi har høy livskvalitet, og det viktigste er dog ikke å få flere år i livet, men mer liv i årene, sier den tidligere professoren.

 

Skistuegjengen har hittil samlet over 800 merker fra Birken. De har tråkket hver løype i Nordmarka, og deltatt på alle turrenn som er å oppdrive. Iført slitte anorakker, gamle ski og stål i ben og armer, har de tidligere tilbakelagt over 250 mil hver i skisesongen. De fnyser av det de kaller utstyrshysteriet, og vet hva de snakker om. Blant dem finnes opptil flere OL- , VM- og NM-medaljører.

Positive helseeffekter
Herman Høst var med i en gruppe birkebeinere (149 personer) som ble fulgt gjennom 30 år av Jostein Grimsmo, som skrev en doktoravhandling på effekten av langvarig kondisjonskrevende konkurransetrening på hjertefunksjonen hos middelaldrende og eldre. Se side 10.

- Studien viste at birkebeinere med årene fikk tildels plagsom hjerteflimmer hyppigere enn forventet. Men den harde treningen hadde også en rekke positive helseeffekter. Det viste seg at vi har høyere levealder, utvikler sjeldnere sukkersyke, overvekt og høyt blodtrykk. Vi har også mindre forekomst av hjerte- og karsykdommer og kreft enn normalbefolkningen, sier Høst.

Vin og kranser
Det er en eksklusiv gjeng vi møter en tirsdag ettermiddag over julekake og saft på Kollenstua. Det går rykter om at folk har stått årevis i kø for å få være med. Men her er ingen innmelding annet enn anbefalinger og innvoteringer etter innfløkte vurderinger.

- Det er et krav at du skal ha minst ett merke i Birken. Deretter at du holder middagsselskap for alle når du fyller runde tall. Vårt formål forøvrig er å trene til Birken og gå i hverandres begravelser, gliser Skovholt.

- Ja du kan legge til at kontingenten har steget litt hvert år på grunn av økt mengde rødvin og antall kranser, sier en pjokk på rundt 75.

Adelskalender
Innad i gjengen finnes en adels-kalender som holder rede på antall merker. Øverst troner for tiden Fredrik Lucas Lütken med imponerende 55 merker.

På listen over medlemmer finnes berømtheter som langrennsløperen Harald Maartman (11 merker), to NM-gull i 1950, 4. plass på femmila i VM i Lake Placid samme år, og 8. plass på femmila under OL i 1952), den avdøde kombinertløperen Gunder Gundersen (1 merke), som fikk Gunder-metoden oppkalt etter seg, og super-birkebeineren Ragnar Pedersen (27 merker) som stiller i alle grener, for å nevne noen.

 

Blant dem er det også hverdagshelter som Leif Raastad, som i ti år har smurt ski for skiskolen og tilhører den frivillige Marka-tjenesten.

Tøff årgang
At det ikke er utstyret, men mannen det står på, kan de bevise til gagns. For å få merket i Birkebeiner n må man som kjent komme i mål på en tid som beregnes fra år til år etter vinneren i samme årsklasse. Flere i Skistuegjengen tilhører samme årgang som Birkebeinerlegenden Gunnar Tronsmoen, født i 1929. Allikevel har de klart merket år etter år.

De følger hverandre gjennom tykt og tynt, bokstavelig talt. Er det ikke snø, går de på rim. Det går en historie om at da de en vinter uten snø gikk på Bogstad golfbanes rimlag, snudde en av dem seg og så lykkelig bakover:

- Tenk om det kunne holde seg sånn, gutter!

Kajakk, kringle og samovar
Om sommeren ligger de i hardtrening for Birken.

- Tidligere møttes vi klokken 06.30 hver morgen, foruten weekendene, og padlet en hard 10.000 meter. I padlesesongen deltok vi i Nøtterøy Rundt, Farrisvannet Rundt og Vestfjorden Rundt for å nevne noen av turracene, forteller Emil Lund-Balterzen (20 merker).

Emil Lund-Balterzen er også primus motor for gjengens årlige sykkeltur i fjellet. Da legger han opp turer og setter frem kaffe og kringle halvveis. Vandrepokalen er en russisk samovar, en tekoker. Kring-lene og julekakene de koser seg med har også sin opphavsmann i gjengen.

 

- De er fra Knut Hals, som driver Baker Hansen i fjerde generasjon. Da har vi tilgang på gode bakervarer som Knut tar med seg, sier Emil.

I Kollenstua ligger det alltid en julekake eller flere i karenes matboks.

Ringeforbud

- Det er en regel at det ikke er lov å ringe oss etter trening, for da er vi ute med gutta, sier Peik Arstal (tre merker), som var med på OL-laget i alpint med Rollum i 1952.

- Når du legger til at vi har vært med på turrenn nesten hver weekend, så skal det jo sies at det var en grunn til at våre hustruer ble kalt de hvite enkene . Det ødela nok noen ekteskap, sier han forsiktig.

En av dem viser meg en reportasje fra A-magasinet anno 1977. Noen få kvinnelige birkebeinere er intervjuet. Mange synes vi burde drive litt mer kvinnelige idretter, men folk får nå synes hva de vil (...) sier en av dem.

- Det er et tankekors at kvinner ble holdt så lenge unna langrennssporten. Det er derfor svært gledelig for oss at kvinneidretten har kommet seg kolossalt. Mange flinke, flotte jenter i sporet nå, og vi gleder oss over å ha fått kvinnelige partnere i friluftslivet, sier Pelle Rollum.

- Jævla mye moro
For gjengen rundt bordet er det nettopp friluftslivet som er viktigst.

- Langrenn er det billigste du kan drive med. For oss handler det mest om å komme langt inn i marka for å se og oppleve naturen, skigleden og kameratskapet, sier Trygve Skovholt.

- Det har vært jævla mye moro. Festene etter Birkebeineren har vi ikke lov å snakke om, sier Pelle Rollum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les flere treningssaker på DN Aktiv

Slik smører du superskiene

- Smørekrigen er et pengesluk

- Kjør tøffere stakeøkter

Kom i form med DN Aktiv Klubb