Ultra maraton i Urique, Mexico.

Verdens mest spektakulære ultramaraton

Narkokrig, steinras og varme kan føre til døden i verdens mest spektakulære ultramaraton i Mexico.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

For åttende gang løper et titall utenlandske ultramaratonløpere om kapp med de innfødte indianerne i Copper Canyon Ultra Marathon, skriver DN Magasinet onsdag i en omfattende reportasje fra løpet.

Tilsammen løper de åtti kilometer gjennom de fryktede narkokartellenes områder, over elver, langs trange stier og i bratte stigninger. Solen er så varm at væske fordamper. Ambulansen kommer inn med et lass utslitte løpere. Timene, kilometerne og heten velter folk overende.

Langs fjellsidene kan man utover dagen se nær selvlysende farger gli nedover. Gule, grønne, rosa, røde, turkise. Det er de mexicanske tarahumaraene i sine lett gjenkjennelige skjorter som ankommer løpefesten.

Mange av dem har gått og løpt i 10–20 mil for å komme hit, noen har haiket langs veier. For indianerne er løpet et paradoks. I hverdagen løper de mange timer i strekk, de løper i stedet for å gå. Men de siste par årene har det vært tørke. Folk i landsbyen forteller at en håndfull mødre begikk kollektivt selvmord tidligere i vinter, fordi de ikke klarte å skaffe mat til barna sine. Det neste halvåret er tradisjonelt årets tørreste tid. Det er lenge til man kan håpe på nedbør, bedre avlinger, og mat.

Tre sløyfer
Løpet er delt opp i tre sløyfer på henholdsvis 35, 29 og 16 kilometer. For hver sløyfe man fullfører, vanker det gavekort med matverdier tilsvarende noen tønner med mais. Kortene kan benyttes i hele området som verdikuponger for å få den maten man ønsker.

Det koster ingenting for tarahumaraene å delta på selve løpet, men Caballo oppfordrer alle utlendinger til å donere penger til matpremiene.

«Born to run»
Mens indianerne er her på grunn av mat, er utlendingene her på grunn av en bok.

Den amerikanske journalisten Chris McDougall skrev for noen år siden boken «Born to run», som blant annet handler om hvorfor moderne løpesko med dempinger fører til flere skader på løpere, noe som bidro til å gjøre barfot- og five fingers-bevegelsen stor.

Og så handler boken om Caballo Blancos løp med tarahumaraene. Boken har solgt over en million eksemplarer, og har akkurat kommet i norsk oversettelse.

– Da jeg først lærte om tarahumaraene, tenkte jeg: vent nå litt–de bruker ikke spesialutstyr, de blir ikke skadet, de løper fra de er små til de er i 80-årene – så hva gjør dem så spesielle? De husker at løping er en kunnskap. Vi andre har gjort det til en vare, et produkt, men det er en fysisk kunnskap, forteller McDougall til Dagens Næringsliv.

Det er til slutt tarahumaraen Miguel Lara som vinner løpet med tiden seks timer og 40 minutter, en snittfart på 12 kilometer i timen. To maraton på rad på tiden 3.20, i stekende varme, opp og ned fjell, i ødemarken. Han vinner rundt 17.000 kroner, en formue her hvor bytteøkonomien står sterkt. Og han vinner gavekort tilsvarende et tonn mais.

Les hele reportasjen i DN Magasinet onsdag, og se video fra løpet i onsdagens nettbrettutgave.

DN eAvis kan du kjøpe her.

Les også: - Hælen skal ikke fungere som støtdemper

Løpene du bør sjekke ut denne sesongen

- Løpeteknikk har ingenting å si

Sjekk skoene flere og flere vil ha