–Sprint er den øvelsen i verden som raskest får opp pulsen. Lite krever mer energi enn å løpe på nær makspuls. Det krever kombinasjon av styrke, balanse og teknikk, sier Dawson Hamilton.
Han er utdannet som lærer i teknisk fag ved University of Jamaica, men har bodd i Norge siden 2001.
Han driver sitt eget selskap som personlig trener. Hamilton er opptatt av å lære kundene skikkelig løping – og triksene henter han gjerne fra sprinternes spesialtrening.
Spenst forebygger skader
Nå trener han de som ønsker å prestere bedre, enten det er i konkurranser eller som mosjonister i hel- og halvmaraton. Charlotte Calander (44) er en av dem.
Hun jobber til daglig som PT, har løpt siden hun var 17, men slitt med dårlig spenst, balanse og koordinasjon.
Foruten å sinke henne, har det gitt større risiko for belastningsskader.
– I 2010 ble jeg satt ut av spill i 14 måneder etter belastningsskader, og løp mitt første halvmaraton på lenge i september etter å ha trent med Dawson. Det ga store utslag på både utholdenhet, spenst og løpsglede, smiler Calander.– Må man egentlig lære å løpe? Er ikke det den mest naturlige bevegelse i verden ved siden av det å gå?
– De fleste løper som de går, og det blir fort feil. Er du litt kalvbent eller hjulbent gir det store utslag når du begynner å løpe, for da kreves det at både knærne og føttene peker rett frem. Dessuten løper mange med altfor rett rygg. Barn løper riktig, de er mer fremoverlent. Du kan jo selv prøve å lene deg litt fremover, da vil du automatisk sette foten frem også, og løping blir en naturlig bevegelse, sier Dawson Hamilton.
Selv om vi alle er født med god teknikk som barn, tar det ikke lange tiden før de aller fleste av oss utvikler uvaner, enten det er måten vi sitter, går eller står på, med mindre vi har et fysisk aktivt liv i naturen fra den dagen vi kan gå. Det er ikke tilfellet for det moderne mennesket.
Balansetrøbbel
– Svært mange har dårlig balanse og svake ankler, selv om de løper mye, sier Hamilton som har tro på at alle kan forbedre seg, bare de har nok interesse og vilje til det.
Når Hamilton driller sine løpere går det mye på å få løftet knærne opp og frem. Foten skal settes langt frem, men med et spark som om du skal treffe en imaginær fotball. Landingen skal være myk, på tåballen. Det neste som skjer er at det bakerste benet skal løftes så raskt som mulig for å ta neste steg, og der er da sprinternes hovedmuskel må til pers. Baksiden av låret, kalt «hamstrings» på engelsk.
– De fleste har nok styrke i den store lårmuskelen, men er svake i «hamstrings». Det er dessuten mange løpere som sliter med strekkskader akkurat der, sier Hamilton.
– Jeg hadde ingen kontakt med den muskelen, sier Charlotte, som nå trener spesifikke styrkeøvelser for å hente frem kraften i baksiden av låret, og være den bevisst under løpingen.
Også hofteleddsbøyerne får kjørt seg når knærne skal løftes i fart. Hamilton får Charlotte til å løpe hinder som tvinger dem til å jobbe hardt.
– Vi bruker også mye tid på å strekke ut. Jeg ser det som svært viktig for å få mykhet i hele kroppen, for det er ikke bare bena som brukes under løping. Skuldrene er for eksempel også aktive. Mykhet gjør at du får større bevegelsesbaner, men også mindre belastningsskader, sier Hamilton.
Mykt og fjærende
Å lande på hele foten er en utstrakt feil som dessuten gir harde støt til kroppen, spesielt om man løper på hardt underlag som asfalt.
Gode sko kan dempe noe, men best av alt er det å lære riktig teknikk, som er å lande mykt og fjærende på tåballen, mener Hamilton.
Balanseøvelser som styrker ankelen og leggene anbefales alle som trener. En slik øvelse er å stå på tåballen med vekt på stortåen, mens du samtidig prøver å heve tærne uten å falle.
Her er enkle øvelser som nesten kan gjennomføres overalt:
Vera (67) løper ti maraton i året
Terrengløping er balsam for bena (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.