Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Dreamstime.com
Dreamstime.com les mer

Trening

Hardtreningens skyggesider

Trener du hardt og målbevisst kan du være i faresonen for å utvikle psykiske lidelser og spiseforstyrrelser som følge av presset, advarer et spesialteam ved Olympiatoppen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

- Å være en idrettsutøver betyr å påføre seg selv fysisk, mentalt og sosialt stress. Noen tåler dette bedre enn andre. For å hjelpe dem som tilbringer store deler av tilværelsen innenfor idrett og toppidrett, må det utvikles spesifikk idrettspsykiatrisk kompetanse, sier Finn Skårderud til Tidsskrift for den norske Legeforening i dag.

Skårderud er professor og spesialist i psykiatri, og jobber deltid som psykiater ved Olympiatoppen i Oslo.

Det er vitenskapelig enighet om at fysisk aktivitet er sunt både for den fysiske og psykiske helsen, men i den organiserte idretten belastes kropp og sinn på et vis som kan true helsen, mener Skårderud som peker på forskjellige fareområder når idretten tar stor plass i utøverens liv. Dette gjelder også mosjonister som trener mye og målbevisst med store prestasjoner som mål.

- Idretten speiler samfunnet. Å forstå folk og følelser blir viktigere på stadig flere arenaer. Dette preger og vil prege idretten fremover, sier et sier et bekymret spesialteam av ernæringsfysiologer og psykiatere ved Olympiatoppen.

De har derfor nylig utarbeidet retningslinjer for trening og konkurranse i forbindelse med dårlig ernæring. Dette teamet består foruten Finn Skårderud av psykiateren Terje Flatvad, ernæringsfysiologene Ina Garthe og Heidi Holmlund og ortopediprofessor Lars Engebretsen.

Økt forekomst av spiseforstyrrelser
Idrett, og især toppidrett, er risikomiljøer for forstyrret spiseatferd, viser det seg. Alvorlige spiseforstyrrelser er vanligere i idrett enn i gjennomsnittsbefolkningen. En norsk studie viser at 20 prosent av kvinnelige toppidrettsutøvere hadde symptomer på spiseforstyrrelser, mot ni prosent i en kontrollgruppe av ikke-konkurrerende kvinner. Det er spiseforstyrrelser i alle idrettsgrener, men hyppigst i estetiske idretter, vektklasseidretter og utholdenhetsidretter. Spiseforstyrrelser og selvskading forekommer ikke sjelden samtidig.

- Idrett og spiseforstyrrelser kan i en viss grad forstås som «søskenkulturer». Begge kretser om kropp, prestasjon, perfeksjon og ernæring. Gjennom vårt arbeid ved Olympiatoppen ser vi et mangfold av problematiske forhold til mat og kropp. Vi tenker at noen er feil- eller underernærte fordi de mangler kunnskap om hva som er riktig og nødvendig ernæring for en topputøver med et meget høyt aktivitetsnivå. Andre spiser med hensikt for lite da de aktivt søker en lavere vekt eller å opprettholde en kunstig lav vekt som de tror gir en prestasjonsfordel, sier teamet.

Testosteronproblemer
Det viser seg dessuten at spiseforstyrrelser innen idretten ikke er et typisk kvinneproblem, selv om det oftest er kvinner som står frem i media. Overraskende mange menn som ønsker å spise riktig ender opp med å få i seg for lite karbohydrater og fett.

- Lav energitilgjengelighet og lav fettprosent reduserer nivået av det mannlige kjønnshormonet testosteron testosteron, og det er rapportert redusert testosteronnivå hos mannlige brytere og langdistanseløpere. Det er dessuten rapportert at så mange som 63 prosent av mannlige syklister ble diagnostisert med redusert beinmasse, osteopeni, forteller teamet.

- Et tidvis ensidig fokus på spiseforstyrrelser som et feminint problem kan bidra til manglende kompetanse og årvåkenhet for slike problemer hos gutter og menn, legger de til.

Sprenger mer enn grenser
Å vinne handler om å overskride grenser, men noen ganger vil det å bryte grenser føre til sykelige tilstander.

- Brukes aktivitet mest for prestasjon eller for å dempe indre uro? Hva er grensegangene mellom sterkt fokus på ernæring og symptomer på spiseforstyrrelse? Hva er «å være tent» og hva er aggresjon og dårlig følelsesregulering, spør Skårderud.

Økt risiko ved skader
Skader eller overtrening kan medføre risiko. Overgangen fra en aktiv hverdag til det å måtte hvile i skadeperioden kan gi uante problemer.

- For noen betyr skadeperioden manglende muligheter for å agere ut indre uro. For andre kan det bety vektøkning, som igjen kan sette i gang risikable prosjekter for vektreduksjon, advarer Skårderud.

- Gjennom årene har jeg flere ganger erfart at bedret helse best oppnås ved å tre ut av konkurranseidrett, legger han til.

Kilde:
Tidsskrift for den norske legeforening
Idrettspyskiatri
Spiseforstyrrelser

Les flere saker på DN Aktiv

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Trening
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Se video fra DN aktiv