Tre dager etter full maraton i Oslo kjenner Lars Bjørbæk ingenting til kraftanstrengelsen. Dagen etter løpet var han "litt stiv i lårene", men det var det hele. 29-åringen kastet skoene for fire år siden. Han angrer ikke.
- Jeg er ikke plaget med løpeskader nå. Selv 42 kilometer på asfalt er ikke noe problem. Egentlig er det bedre jo lengre distansen er. Føttene blir mindre sensitive, sier Bjørbæk til DN Aktiv.
Han løper og går turer barføtt. Selv på lange fjellturer dropper han skoene.
- Det er kun på vinteren og det er flere minusgrader at jeg bruker barfotsko. Ellers helt barfot. Det er det som er narturlig. Det er slik vi er født, sier han.
Fryser du ikke på bena?
- Nei. Jeg er jo i bevegelse hele tiden. På tur er det viktig å kle seg godt. Spesielt på overkroppen. Selve føttene trenger ikke pakkes inn, sier Bjørbæk.
Den hardhudede løperen trener seks ganger i uken. I Oslo Maraton løp han på 3:42:59. Han mener flere bør følge etter og gradvis droppe tykke såler.
- I starten må du være forsiktig. Da blir man fort skadet. Løp korte turer uten sko. Men ikke dropp dem helt. Etterhvert blir føttene herdet og du kan kaste joggeskoene for godt.
Han tror mange som løp Oslo Maraton i helgen hadde unngått plager hvis de hadde vært sterke i leggen.
- Da jeg løp med sko hadde jeg ofte vondt i kneet og andre småplager. Det slipper jeg nå. Uten sko så styrkes leggen gradvis. Du presses til å bruke muskulatur som ikke aktiveres når du har sko på bena. Dessuten går restitusjonsprosessen raskere. Det merker jeg selv og det viser også forskning, sier Bjørbæk.
29-åringen som bor i Florø hevder svært mange slenger kommentarer underveis.
- Det er vanlig. De fleste roper at dette ser vondt ut. Det er det altså ikke.
Barfotbølgen startet i California i USA etter at forfatteren Christopher McDougall skrev den amerikanske bestselgeren Born to run om Tarahumara-indianerne i Barranca del Cobre i Mexico som løp og løp og løp - uten annet på bena enn noe som lignet på strandsandaler.
Støtdempere
Ifølge studier gjort på Harvard University er den viktigste fordelen med barfotløping hvordan foten treffer bakken:
I en dempet løpesko vil de aller fleste lande på hælen og rulle over til tåballene for å dempe støtet. Men tar du av deg skoene, tvinges du til å lande lenger frem på foten. Å lande udempet på hælen med en kraft tilsvarende to-tre ganger kroppsvekten vil gjøre altfor vondt. Løper du barføtt med god teknikk, vil ikke støtet når du treffer bakken være særlig mye sterkere enn når du går.
Et annet vesentlig moment er at fotbuen din vil bli tatt i bruk slik den er skapt for å brukes: Som en fjær som demper støtet. Leddene i resten av benet ditt vil også melde seg som støtdempere. Dermed vil du naturlig løpe på en mer skånsom måte.
Men: Vil du begynne å løpe barføtt eller med sko som gir en treningsopplevelse som er tilnærmet lik å løpe barføtt, krever dette en langsom tilvenningsprosess, advarer forskerne.
Barfotsko har denne sesongen vært svært populære. Ingrid kristiansen har tidligere uttalt til DN at hun er skeptisk til trenden
- Her i Norge er vi så ekstremt opptatt av det siste og dyreste på utstyrsfronten at det ikke vil forundre meg om vi hiver oss på denne trenden også. Mitt råd er klart: Hold deg unna! Det er greit nok å prøve barfotløping, men hvis du virkelig skal ha glede av å løpe, er ikke barfotløping greia. Vil du bli en bedre løper, må du fokusere på å komme deg ut på veien og jobbe med saken - ikke hekte deg opp i at du trenger en ny type sko, sa Ingrid Kristiansen til DN i våres.
- Bare tull med rådyre løpesko
Få kjapp barfot-effekt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.