Utholdenhetstrening kan selvsagt være en langøkt på ski eller sykkel, men for polfarere er det først og fremst dekktrening som gjelder. Rett og slett fordi grunnprinsippene for all trening er å trene på det du ønsker å bli god på.
Den første kjente dekk-entusiasten her i landet, og kanskje i hele verden, var Geir Randby. Vi planla vår ekspedisjon til Nordpolen i 1990, og Geir la merke til at travhester ble trent ved at de trakk svære lastebildekk etter seg. Geir rigget seg til med et par bildekk og la i vei.
Bli med Ousland på tur: - Det er det tunge, seige draget som teller
Det var over tyve år siden. Dekktrening er blitt den foretrukne treningsformen for polfarere – sommer som vinter. Musklene i rygg, rumpe, legger og lår skal bygges for å tåle belastningen. Det samme skal sener og leddbånd, hele skroget må styrkes. Det er ingen sprint du skal ut på, ikke engang en maraton. Det er det tunge seige draget over tid som teller. Treningen foregår gjerne i to-tre timer, av og til mer.
På lange turer må kroppen dessuten bli vant til å forbrenne kroppsfett. Evnen til det kan trenes opp ved å starte med lange økter så tidlig som mulig, minst ett år i forveien. En erfaren veltrent maratonløper kan for eksempel få opptil 90 prosent av energien fra fettforbrenning, mens han i starten kanskje er nede på 40 prosent. Evnen til å forbrenne fett er avgjørende å unngå å gå «tom». Vi har karbohyratlager for bare noen timer, men fett for flere uker.
En god økt med sekk er fremdeles veldig bra trening, men det er bedre med mindre vekt og heller gå hardere.
En av de store fordelene med dekktrening er nettopp at belastningen er relativt snill for kroppen, og så lenge man unngår de verste rykkene, vil jeg påstå at dekktrening er bra for ryggen. Det er hovedsakelig musklene som jobber, motstanden har du hengende etter deg istedenfor på deg.
Du legger merke til hver maur på stien, og får med deg detaljene i naturen på en helt annen måte. Stavene hjelper for å holde balansen, og viljen driver kroppen forover i lange, seige drag, men blikket og tankene kan vandre. Jeg liker det, det er en egen verden, en form for sakte tid som gir både fysisk styrke og mentalt påfyll.
Dekk kan trekkes overalt, og de trenger ikke være tyngst mulig. Det er antallet dekk etter hverandre samt underlagets som avgjør friksjonen. Mest variert trening får du i skogen, og det er det jeg liker best. I skogen henger dekkene seg fast i røtter og tuer, og man må hele tiden bruke hodet for å velge rute, ikke ulikt det å gå til Nordpolen. Jeg legger opp til en tung økt, men innenfor det området jeg til enhver tid befinner meg, velger jeg alltid den letteste ruten. Det er som å kjøre trailer med henger, og i skruis er det en svært viktig egenskap å lære seg.
De fleste som selger bildekk har gjerne en haug gamle dekk liggende utenfor som er gratis hvis du spør. De beste dekkene til bruk i skog er gamle avrunde dekk som sklir godt over ujevnheter. Noen bruker forhjulet til traktor, disse er relativt tunge men har en god avrundet form. Til bruk på asfalt kan man i grunn bruke hva som helst, ett stort lastebildekk eller flere mindre etter hverandre. Jeg bruker tre vanlige 45x55 radial vinter, ikke helt ideelle for skogsterreng, men de gjør jobben.
En tommelfingerregel er at du jogger dobbelt så fort som når du går med sekk, og du går dobbelt så fort med sekk som med dekk. Samme runden hele tiden blir jo kjedelig i lengden, derfor har jeg rundløyper i flere forskjellige områder.
Trening foregår i all slags vær, og det blir derfor mye søle og vann som skvulper inn i dekkene, men det er håpløst å få ut vann fra bildekk. Du må bruke det groveste boret du får i en drill og lage flere hull i sidene på dekket. Da renner vannet ut lenge før du kommer til bilen. Legg også en presenningsbit eller matte bak i bilen, dekk blir utrolig møkkete!
Vær litt fandenivoldsk, gå på uansett hvor mye det regner eller blåser. Det bygger karakter, noe du vil ha god nytte av på tur når det røyner på med kuling og føyke og du mest av alt har lyst å ligge inne teltet og synes synd på deg selv. Det er summen av de dagene som gir seier til slutt.
Etter endt økt er det greit å gjøre dekkene klare til neste runde, spyle bort møkka både utvendig og innvendig, stable dem pent og ta inn dragbelte til tørk. Dekkene er dine gode hjelpere. Man blir glad i gutta sine, så ta vare på dem!
Se video: - Det er det tunge, seige draget som teller
Børge Ousland (50) er DNs faste blogger om tøffe turer. Hans blogger vil du jevnlig finne i DN og på dn.no/Aktiv
Norsk polfarer og eventyrer. Han er den første som har gått alene og uten etterforsyninger til begge poler.
Han og Erling Kagge ble i 1990 de første til å gå til Nordpolen uten hjelp fra hunder eller motoriserte hjelpemidler.
Andre turer:
Krysset Antarktis på 64 dager, gikk fra Sibir til Canada via Nordpolen på 81 dager. Krysset den sydlige patagonske innlandsisen i Chile, og fulgte Fridtjof Nansens spor gjennom Frans Josef Land med Thomas Ulrich.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.