Ifjor høst kunne DN fortelle om sykkeltalentet Oscar Svendsen som hadde satt uoffisiell verdensrekord i oksygenopptak. 18-åringen kunne vise til et resultat bedre enn Bjørn Dæhlie på sitt beste. 97,5 ml/kg/min var det høyest målte noensinne, ifølge alle fysiologene DN var i kontakt med.
Senere på høsten tråkket Svendsen som første nordmann noen gang inn til gull i junior-VM i temposykling.
Historien stopper ikke der. Svendsen er elev ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG) Lillehammer, der han sammen med 17 andre talentfulle syklister har trent etter en modell ikke mange utholdenhetsmiljøer i Norge følger. Snittoksygenopptaket til disse elevene er på oppsiktsvekkende 80,9 ml/kg/min, hvilket er helt på høyde med utholdenhetslandslag i Norge.
Lang dragtid
Hemmeligheten er lang dragtid. Utøverne følger heller ikke pulsen eller laktatverdi, de tar utgangspunkt i belastning. Denne er personlig og følges slavisk under intensiv trening. Og det er det mye av.
– Vi ser på funksjonell terskelwatt. Hva klarer kroppen å produsere av kraft på 40 minutter. Watt er den kraft utøveren klarer å produsere, og i sykling kan man måle watt direkte i tråkket, sier en av trenerne Lars Stensløkken, som denne uken har tatt med seg elevene til Mallorca for å få syklet utendørs.
For uinvidde høres dette relativt komplisert ut, men metoden går i all enkelhet ut på å finne ut hva utøverne klarer å produsere avkraft/fart i snitt over 40 minutter.
Ved å finne snittwatten på en slik prestasjonstest har utøverne en egen verdi å forholde seg til. All intensitetstrening forgår med denne verdien som utgangspunkt. Flest mulig timer rundt funksjonell terskelwatt er målet. (se ordliste for forkl#229er)
– Vi programmerer dermed inn en økt på moderne wattruller der vi skreddersyr belastning i pedalene og utøverne kan følge status på en skjerm. Vi komponerer altså inn en intervalløkt med drag og pauser i pc’en.
– Hvor lange intervaller kjører dere?
– I løpet av én uke er vi opp i 2,5-3 timer total intervalltid. Vi antar at dette er nesten dobbelt så mye som det vanlige i andre miljøer, sier Stensløkken.
Terskeltrening:
Terskelwatt:
Terskelpuls
Funksjonell terskel:
I3-sone:
Progresjon
Intensiteten er lagt opp etter den funksjonelle terskelwatten som får verdien 100. Dragene starter som regel på 90 prosent av gjennomsnittsverdien. NTG er svært opptatt av at det skal være progresjon i hvert drag.
– Vanlige økter er 6 x 12 minutter eller 4 x 15 minutter. Vi beveger oss fra 90 til 105 prosent av den funksjonelle terskelwatten i intensitet. Det gjør ikke noe om utøverne tråkker på seg litt syre. Vi er ikke så opptatt av det, sier Stensløkken.
Han ønsker å presisere at selv om utøverne på NTG har verdensklassekondisjon i så ung alder, så mangler de mye på andre fysiologiske faktorer, som for eksempel styrke.
Stein for stein
– Men vi ønsker å bygge rytterne opp stein for stein. I denne alderen mener vi den aerobe kapasiteten er viktigst. Videre utover i karrieren er det andre ting som kanskje blir viktigere, men da ligger kapasiteten i bunn, sier Stensløkken som selv er aktiv landeveissyklist.
– Er dere ikke redd for at rytterne skal gå på en smell, de er jo unge?
– Nei, det er det som er fordelen med å trene slik. Vi har full kontroll hele tiden. Klarer ikke utøverne følge en programmert intervalløkt, vet vi at noe ikke stemmer i kroppen. Da blir dette tatt hensyn til. Slik fanger vi opp det meste. Stort sett alle hardøktene foregår på rulle innendørs for optimal kontroll. Selv om det kan virke kjedelig, er elevene meget fornøyde med dette, sier han.
– Trener dere ikke kortere intervaller?– For å booste formen mot konkurranser, hender det vi tar kortere drag på fire-fem minutter. Men vi tror ikke slik trening bygger kapasitet. Den bare blåser opp formen midlertidig.
Hansen mener intensitetssonene til Olympiatoppen, som svært mange tar utgangspunkt i, har sine klare svakheter for noen siden den ikke tar høyde for variasjon i intensitetssonene mellom ulike individer. Å ta større hensyn til slike forskjeller kan være fremtiden innen kondisjonstrening tror han.
– Et konkret eksempel er juniorverdensmesteren Oscar Svendsen som ikke tåler å ligge så høyt i laktatverdier under terskeltrening. Hans laktatterskel ligger ganske lavt i forhold til andre. Dermed vil det bli «feil» belastning ut ifra en gitt type økt hvis han skal følge forhåndsdefinerte laktatsoner, sier Hansen.
Fysiologen ønsker nå å undersøke om slik trening enkelt lar seg overføre til andre idretter enn sykling. Langrennsløpere har for eksempel tradisjon for å bruke puls og laktat som styring.
– De fleste bruker prosent av makspuls eller laktat gitt på forhånd. Vi mener at puls og laktat er viktige hjelpemidler, men en bør også ta utgangspunkt i belastningen som wattmålinger gjør for syklistene.
– Hvordan skal dere få til det?
– Vi er ikke helt sikre, men noe i retning av å måle fart på en bedre måte. For eksempel skal vi ikke se bort ifra av at mer og mer hard trening gjennomføres med rulleski innendørs på tredemølle der man har bedre kontroll.