Kan overvekt være sunt og forlenge livet – stikk i strid med hva vi alltid har trodd? Den siste tiden har det vært flere oppslag i media om dette, basert på ny forskning som utfordrer den etablerte oppfatningen av overvekt som en helserisiko. Flere års forskning har belyst mange sider ved overvekt og introdusert begrepet “overvektsparadokset”. Kort forklart dreier dette paradokset seg om at overvektige mennesker er sunnere og friskere enn normalvektige mennesker. Kan dette være mulig?
La oss først definere – hva er egentlig overvekt? Leger og andre fagpersoner innen folkehelse bruker BMI (body mass index) som mål for overvekt, som beregnes slik: BMI = vekt/høyde². En normal BMI skal ligge mellom 18.5-25, mens verdier mellom 25-30 regnes som overvekt og over 30 som fedme. De siste tiårene har overvekt og fedme blitt kjent som betydelige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, og retningslinjene for folkehelse inneholder en rekke tiltak for å redusere kroppsvekten.
Likevel viser altså nyere forskning at overvekt kan føre til et lengre liv. Studien vi først og fremst snakker om her ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA (Journal of the American Medical Association). Forskere fra National Center of Health Statistics, Maryland, fant at blant nesten 2.9 millioner deltakere i flere uavhengige studier var det 6 % lavere risiko for dødelighet for overvektige enn normalvektige. Dessuten ble det faktisk konstatert lik dødsrisiko for personer med BMI mellom 30-35 og normalvektige. Konklusjonen på denne artikkelen ble dermed at “overvekt er forbundet med signifikant lavere dødelighet, uansett årsak”.
Men er dette det hele og fulle bildet? Er betydningen av å bære noen ekstra kilo for å få et lengre liv overdrevet eller er den forankret i virkeligheten? Dessverre - mest sannsynlig er det nok ikke så enkelt. Studien har fått mye kritikk, og det mest sentrale ankepunktet både mot denne og andre studier med tilsvarende resultater er at det ikke er tatt godt nok hensyn til andre risikofaktorer når en gjør opp status. For eksempel ville vi bedre kunne forstått sammenhengen mellom overvekt og dødelighet dersom vi visste antall sykdomsfrie år på tvers av de ulike BMI-kategoriene. Det er mulig at overvektige mennesker mottar forebyggende medikamentell behandling, som blodtrykksmedisin, kolesterolsenkende midler og tett oppfølging av diabetes, tidligere enn normalvektige fordi man vet at de er i faresonen. I sin tur hjelper dette til å forebygge hjerte- og karsykdommer før de fører til dødelighet. Dermed kan vi ikke si at det er takket være overvekten de eventuelt lever lengre, men på grunn av behandlingen de får relatert til overvekten.
Endringen i risikofaktorer som røyking, kosthold og fysisk aktivitet kan også påvirke sammenhengen mellom kroppsvekt og dødelighet. Dette kan man for eksempel se fra en annen amerikansk studie som studerte denne sammenhengen hos personer som sluttet å røyke. Man fant at risikoen for hjerte- og karsykdom ble redusert etter røykeslutt, selv om forsøkspersonene samtidig gikk betydelig opp i vekt. Kan vi dermed si ar det var vektoppgangen som reduserte risikoen? Selvfølgelig ikke – de positive helseeffektene av å kutte røyken var fortsatt den viktigste årsaken for reduksjonen i risiko for hjertesykdom.
En tredje studie som belyser det såkalte overvektsparadokset kommer fra Karolinska Institutet i Stockholm. Forskerne fant at en person kan godt være kraftig overvektig, men like fullt fysisk i svært god form og ikke ha noen større risiko for hjerte- og karsykdom enn en normalvektig person i dårlig form. Her er imidlertid det å være fysisk aktiv og ha en god kondisjon viktigere enn selve overvekten.
Det er mange sider ved dette paradokset og vi har nok ikke fullt ut forstått det enda. Uansett bør man være svært forsiktig når man tolker resultater som fremhever overvekt som en prediktor for et langt og sunt liv. Så langt er fortsatt den rådende anbefalingen å holde en sunn vekt ved hjelp av livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet og et sunt kosthold.
Bloggen er skrevet av Javaid Nauman, post doc ved CERG.
<b>Dette trenger du av proteiner </b>
- Ingen grunn til å bekymre seg for å trene
Får 70-åringer til å springe på seg melkesyre (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.