- Det er helt tydelig at mosjonister av eldre årgang løper mer naturlig, bedre og penere enn yngre årganger. Det er velstandens pris, for å si det sånn.
Påstanden kommer fra dosent i treningslære, Leif Inge Tjelta. Han mener stadig mindre hverdagsaktivitet nå begynner å vise seg blant landets løpende mosjonister. De eldre årgangene synes han har en tendens til å løpe penere, mer avslappet og effektivt, et tegn på at man er vokst opp med mye aktivitet. Yngre årganger, spesielt fra 90 tallet og opp løper mer keitete, urytmisk og mindre effektivt. Dette er veldig på spissen, men Tjelta synes det er nødvendig for å få frem poenget: Vi beveger oss alt for lite.
- Jeg var med på å publisere en studie i fjor der vi dokumenterte at 3000-metertidene til gymnaselever fra 1960 til i dag har gått kraftig opp . Fra 1960 til 1990 løp guttene i snitt halvannet minutt raskere enn fra 1990, mens jentene løp ett minutt raskere før. Dette er store forskjeller på 3000 meter.
Og disse resultatene mener han nå i stor grad synliggjøres i populære treningsområder. De eldre generasjonene mosjonister som scoret bedre på 3000-meterstestene løper mer naturlig.
- Sånn er det med alt. Dess mer du gjør av det, dess bedre blir du. Det er så mange unge mennesker i dag som løper utrolig keitete. Det er fordi de ikke er blitt aktivisert nok, så enkelt er det.
Dårlig balanse
Keitete løpestil er i følge Tjelta å ha dårlig balanse, løpe knytt, slite med å få hofta opp og frem, være stiv i skulderregionen og med unaturlig armbevegelser. Det går imidlertid an å gjøre noe med det, rådet er selvfølgelig bare å løpe mer.
I 3000-metersstudien så Tjelta og medforfatterne tydelig at spriket er størst mellom de 10-20 prosent tregeste gymnaselevene før og nå, enn mellom de beste.
- De beste i dag er nesten like gode som de beste før. Men de dårligste er fryktelig mye dårligere, sier han.
Tjeltas enkle tips for naturlig løping (foruten å løpe mye da vel å merke):
- To prosent av eliteløperne lander på forfot, resten på mellomfot og hæl. Altså, ikke stress med hvordan du plasserer foten i bakken.
- Jobb med å få hoften opp og frem.
- Vær avslappet i skuldrene og pendle lett og naturlig med armene, helst skrått innover når du førerer armene frem. Armene brukes mer aktivt (større bevegelser) dess fortere du løper.
Vebjørn Rodal er ikke uenig med Tjelta. Men han påpeker at snittmosjonisten i dag holder på med flere aktiviteter enn før.
- Moderne mosjonister er nok ikke like grasiøse som på 60-70-tallet, sier den olympiske mesteren på 800-meter.
- Det handler nok om flere ting, men jeg tror mye skyldes at vi nå går mer på ski og sykler. Det gir større muskelmasse og det er jo godt kjent at ski og sykkel-trening ikke er så bra for et lett og naturlig løpesteg.
Rodal påpeker at dette ikke behøver å være negativt.
- En mosjonist som driver med alle aktivitetene er på mange måter enda sprekere enn en som kun løper. Man blir sterk i hele kroppen, sier Rodal.
Bedre grunntrent før
Kari Uglem som er tidligere landslagsløper i langrenn og nå treningsinstruktør, har gjennom sine kurs gjort lignende observasjoner som Tjelta.
- Jeg vil ikke si at det er en markant forskjell på hvordan eldre og yngre løper, men det er ganske tydelig at de generasjonene du nevner (gymnaselver på 60-80-tallet) er bedre grunntrent enn "datagenerasjonene".
Med grunntrent mener hun ikke muskuløse og spreke, men at det finnes mer naturlig kraft til å tåle et løpesteg bedre.
- Å løpe godt handler mye om styrke til å holde seg oppe med hoften. Nå blir man anbefalt å trene opp grunnstyrken (kjernemuskulaturen) som man fikk gratis i oppveksten før, sier Uglem.
- Alle løper dårligere enn på 90-tallet
- Får ikke "ståpels" av å se folk jogge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.