En typisk økt var å løpe 200 meter 20 ganger med 15 sekunders pause mellom dragene. Eller 4x600 meter. Knallhardt.

– Jeg ble også hektet på 4x4-trening. Det var intervaller som gjaldt. En økt der jeg ikke har vært ordentlig sliten etterpå, har jeg nesten ikke ansett som en øk, sier generalsektretær Per Morten Hoff i Ikt Norge.

57-åringen jobber mye, stresser, reiser, har sosiale forpliktelser og har i godt voksen alder også fått interessen av å jakte gode plasseringer i mosjonsarrangementer. Siden jobben sluker mye tid har han heller skrudd opp intensiteten på treningsøktene, helt i tråd med en rekke anbefalinger fra vitenskapelige miljøer i senere tid. Kort og hardt i stedet for langt og rolig.

I vinter fikk han problemer.

– Kroppen har sagt ifra klart og tydelig, det begynte under Marcialonga. Jeg har fått noe å tygge på. Med en gang pulsen har steget opp mot 85–90 prosent av maks har kroppen visnet. Nå går jeg på blodtrykksdempende medisiner. Jeg hadde ingen anelse om at blodtrykket var så høyt. Det er virkelig en grunn til å sjekke seg i ny og ne.

Fikk hjerneslag
Det glemte den britiske journalisten og programlederen Andrew Marr, som i vinter – etter lengre tids stress på jobb – pådro seg hjerneslag i slutten av januar. I et intervju med BBC forteller den kjente programlederen at han gikk i fellen med å trene hardest mulig på kortest mulig tid, siden han hadde lest i aviser at det var veien til god helse. Debatten har i britisk presse gått om hvor sunne disse anbefalingene egentlig er. Marr mener en hard romaskinøkt på ugunstig tidspunkt utløste slaget.

– Jeg var tungt overarbeidet – det meste min egen feil. En dag satte jeg meg på romaskinen og ga alt jeg hadde, og hadde en merkelig følelse etterpå. Jeg fikk slag i løpet av natten, forteller han i intervjuet, og mener bestemt at det var den harde treningen som utløste dette.

Etterlengtet debatt
Per Morten Hoff har neglisjert behovet for restitusjon og rolige turer. Han tror også hans egne problemer skyldes kombinasjonen stress på jobb og høyintensitetstrening. Kroppen har svart, og han anbefaler flere å tenke seg om.

– Å jakte rekorder og tider i godt voksen alder er kanskje ikke optimalt. Dette går på dårlig samvittighet og ønsket om å prestere topp på alle arenaer. Det er vanskelig å roe seg. Jeg har et sterkt utviklet konkurranseinstinkt og jeg tror mange kan kjenne seg igjen. Å ikke trene gir dårlig samvittighet, så når jeg først har trent – har jeg altså tatt i.

Han synes det er på høy tid med en debatt om hardtreningens effekt på folk flest. Er det virkelig sunt for en som stresser på jobb å skulle stresse videre etter jobb på en treningsøkt der målet er å provosere hjertet maksimalt. Topputøvere kan kunsten å balansere hvilepuls og maks innsats. Men hva med en som er stresset fra før som skal ut og løpe intervaller. Er man i det hele tatt pressbar?

– Dette viktige spørsmålet er ikke godt utredet innen idretten, sier overlege Erik Ekker Solberg.

– Hjerteratevariabilitet måler variasjoner i hjerteslag til hjerteslag og kan brukes for å se hvordan man er påvirket av det autonome nervesystemet. I enkelte toppidrettsmiljøer er dette noe som blir benyttet for å undersøke om man er mottagelig for hard trening eller om man bør restituere. Men for andre gjelder det å kjenne etter. Form er kombinasjon av trening og hvile. Er man meget stresset eller sliten bør man unngå hard trening, legger han til.

Ekker Solberg mener formbegrepet hos mosjonister i for stor grad handler om oksygenopptak og styrke. Å være pressbar handler om den totale stressbelastningen. Mosjonister med harde treningsregimer, full jobb, samt sosiale forpliktelser hviler knapt.

– Folk er for mye opptatt av trening, for lite av form. Begrepet god form bør også romme psykisk form. Dette er spesielt viktig for alle som har krevende jobber, sier han.

 

Overlegen mener alle må forholde seg til effektivitetssamfunnet som han dog synes kan mangle rom for refleksjon og ettertanke. Hva skal man komme i form for? Trenger man virkelig optimalisere hele tiden? spør han.

– Hvis man konkurrerer og lykken er avhengig av bedre oppnådd tid og plassering, så ja. Men hvis man trener for å komme i god form, kan man ha et bredere perspektiv. Det å være i form har også et viktig mentalt perspektiv.

Ekker Solberg synes restitusjon har gått for mye i glemmeboken hos mange. Avspenningsøkter er også en form for trening, mener han.

– Man behøver ikke nødvendigvis å ha trent hardt for å måtte restituere. Etter lange arbeidsdager har man et restitusjonsbehov. Men vi har mindre eksakt viten om effektene av avspenningsteknikker enn av fysiske treningsregimer. Mange har glede av meditasjon og yoga. En del interessante effekter av disse teknikkene er også dokumentert.

Endrer strategien
Per Morten Hoff tror hardtreningstrenden kan ha gått for langt blant utsatte grupper mennesker, og at dette er spesielt i Norge.

– Når jeg har vært på reise til New York legger jeg som regel en treningstur innom Central Park. Jeg løper sjelden helt rolig, men der blir man jo nesten sett rart på hvis man løper intervaller. Det virker som folk er mer opptatt av å løpe rolig og langt. Vi nordmenn legger kanskje for mye i våre mosjonsaktiviteter og vi er også helt på topp i verden når det gjelder hjerteflimmer.

– Påmeldingsfrister til mosjonsarrangementer er jo en stressfaktor i seg selv. Det skjer på sekunder, legger han til.

Hoff skal legge om strategien fremover, selv om han vil fortsette å konkurrere i ny og ne. Han vil bytte høypulskjøret med roligere trening, og håper nedjusteringen vil føre med seg god form og mer overskudd.

– Min oppfordring er å sjekke seg hvis man er av typen som vil presse seg hardt. Å ta hensyn til totalbelastning blir viktigere og viktigere i det moderne samfunn. Jeg ønsker i alle fall ikke å ende opp med hjertestans under en litt for hard treningstur i Nordmarka. Så viktig er ikke oksygenopptaket.

Les flere saker på DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.