BLOGG: Dag 3 - Mandagens etappe fra St Anton til Samnaun var på forhånd annonsert som den tøffeste etappen i år (og også noensinne).
La oss håpe det stemmer! Etappen ga oss utfordringer vi var forberedt på, og utfordringer vi ikke var like godt forberedt på.
Arrangørene hadde for øvrig på infomøtet kvelden før, oppfordret alle som ikke var 100% sikre på at de hadde forberedt seg godt nok på alpine utfordringer, til å ikke stille til start på denne etappen, evt gi seg etter første matstasjon. Med deres egne ord "It is no kindergarten up there!" Om noen tok denne oppfordringen til seg, vet vi ikke noe om.
Men det var helt sant at det var veldig teknisk terreng, inkludert lengre strekninger med faste tau. Vi ble sluset ned i små grupper. Mens vi ventet på vår tur orket vi faktisk å nyte den fantasiske utsikten, og i det fjerne kunne vi idag tydelig se Matterhorn. Vi var på vei over til Sveits. Nå var det vår tur. Norsk fjellerf#229 kom godt med.
Ja, hvordan forbereder man seg til et slikt løp? Espen med tider ned mot 3 timer på maraton og Elisabeth med solid erf#229 fra lange skiløp burde jo vite hva det betyr å forberede seg. Vi bestemte oss i januar, og Espen har trent godt i terreng hele tiden. Skiløperen mente at all staking og langturer, ville gi et godt nok grunnlag før joggesko ble tatt frem sammen med snøsmeltingen, og brukt flittig vår og sommer. På løpeturene har vi søkt etter bakker, stier og nedoverbakker, men med Østmarka som treningsarena er det ofte vanskelig å logge særlig mye mere enn 400 høydemeter. Lengste langtur før start var på rundt 4 timer, de fleste på rundt 3. På det meste klarte vi 3 slike turer på rad.
Og hva det gir av grunnlag fikk vi erfare i dag. En kommentar fra dagens massør (vi har booket sportsmassasje for hver kveld - uvurderlig) var "Many people come here and believe that their training has actually prepared them for what they meet in the mountains." Og det har det altså oftest ikke, som vi fikk erfare tydeligere nå enn de foregående dagene.
Tidlig på dagens etappe var vi godt fremme i feltet, og høydemeterne føltes enkle å forsere. Stor lykke frem til første matstasjon. Vi hadde også beveget oss gjennom et utrolig vakkert og vilt landskap, over snø og is og langs stupbratte fjellhyller. Så begynte problemene. Gnagsår som støtet fra seg compeeden, sokker som skled ned, legger som begynte å verke. Det var bare å ta dem på alvor med en gang, og ta jevnlige behandingspauser. Det hjalp. Høyreleggen til Espen var derimot lite vi kunne gjøre noe med før vi etter 7 timer og 53 minutter ankom målområdet.
Dagens rute tok oss blant annet tvers igjennom Ischgl, hvor vi hadde gleden av å løpe på rullende fortau under landsbyen (på grunn av gravearbeid), men men gleden var svært kortvarig, da rulletrappen munnet ut i bunnen av alpinanlegget, der vi selvsagt skulle opp - igjen. Dagens andre stive stigning. Den ble lang og endelig på toppen spaserte vi rolig over grensen til Sveits. De siste kilometerene nedover ble tunge for begge, en vond legg og en sliten dame som hadde fått i seg altfor lite mat. I morgen blir det matpakke og Red Bull i sekken.
Resultater fra mandagens etappe:
Plass 45 (av 92): Team Norway: Tid 7:53.22,9 - 2:24.56,2 etter vinnerne av klassen - Totalt nr 177 av 301 lag
Plass 22 (av 28) Team Alta: Tid 9:03.35,9 - 3:49.01,0 etter vinnerne av klassen - Totalt nr 262 av 301 lag
Les flere blogginnlegg:
<b>En luftig og spektakulær etappe</b>
<b>Highway to hell</b>
<b>Galskap i tynn luft</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.