Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Italia:
Gore-Tex Transalpine-Run er et etappeløp over åtte dager. Espen Barroso-Gomez (39) og Elisabeth Longva Berger (45) blogger for DN Aktiv. Privat les mer

Trening

Treningsblogg: «I Italia er selv mosen tørr»

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

BLOGG: Her i de sørlige alper er det ikke lenger like vått, og selv om vi i dag har løpt gjennom det ene vanningsanlegget etter det andre, og etterfylt vann ved både matstasjoner og landsbyfontener, gikk vi helt tomme for væske mot slutten av dagen.

Etappen i dag var lagt opp svært annerledes enn de foregående, fordi hoveddalen her her tatt i mot så mye juling av isbreer og fyllmasse fra fjellene i årenes løp, at den er svært mye bredere.

Dermed blir distansene litt lenger, og vi løp først i rundt tre mil gradvis og slakt nedover, langs eplehagene i Syd-Tyrol og etterhvert langs flotte skogsstier. Men den store stigningen for dagen, fra 1275 opp til 2880 meter, var nå lagt helt på slutten istedenfor først eller underveis.

Gore-Tex Transalpine-Run er et etappeløp over 8 dager, med start i Oberstdorf 31. august og målgang i Latsch i Italia 7. september

Lengde: 261 km

Høydemeter: 15468

Arrangeres for 9. gang i år

700 deltagere / 350 lag

37 land representert

Løpet går gjennom flere velkjente vintersportssteder, og har etappemålganger i Lech, St. Anton, Samnaun, Scuol, St. Valentin, Sulden og Latsch i Süd-Tirol.

Dette var en utfordring for mange av lagene, som dermed startet på denne stigningen halvtomme for energi og med marginale vannlager. Fjellet virket endeløst høyt, og her oppe var det ingen matstasjon før mål.

Men det viste seg mot slutten at Team Norway likevel hadde disponert bedre enn snittet, siden færre lag enn før klarte å ta oss igjen nedover ned bratte bakkene i innspurten inn mot Sulden. Det resulterte i en sluttid på 7 timer, og ny bestenotering med 26. plass (av nå kun 79 lag igjen i Mixed-klassen. Vi var 110 lag da vi startet i Oberstdorf.)

Det positive med å bruke opp all væsken er til gjengjeld at man får lettere og lettere sekk, hvilket vi satte veldig pris på opp over toppen, som nok engang var av de spektakulære. Det siste partiet løp vi langs tynne stier høyt oppe i fjellveggen og med vedvarende faste vaiere til å sikre seg selv i. Det var bare å ta det jevnt og rolig.

 

Sekken inneholder ellers alltid det obligatoriske utstyret som mobiltelefon med GPS, førstehjelpsutstyr, folieteppe, lue, hansker, overtrekksbukse og regnjakke. Men i vårt tilfelle er det jo alltids litt ekstra som veier: Olympus-kamera, GoPro-kamera og ekstra USB-baserte batteripakker. Batteripakkene er uunværlig for å sikre at Strava- og Endomondo-loggingen blir komplett, hvilket er essensielt for data-junkies som oss.

Og for de som kjenner Strava, Endomondo eller lignende treningsapplikasjoner; det blir veldig fine statistikker av slike langturer over fjellene, dagens Strava-oppsummering beregner for eksempel energiforbruket for i dag til 5500 kalorier, mens Endomondo rapporterer at normalt vannbehov for denne turen er omkring 6,5 liter. Vi fikk i oss omtrent 3,5 liter idag.

I tillegg med på turen er en iPad med tastatur, en Asus Android-tablet med tastatur, et ekstra Bluetooth-tastatur til bruk for telefonen, 1 stk Samung Galaxy S3, 2 stk Samsung Galaxy S2 (hvorav den ene en reservetelefon), et større antall ladere og adaptere, noen ekstra minnekort.

Av ikke-teknisk utstyr har vi med flere par ekstra sko, klær for allslags vær, og et variert utvalg med energy-bars, geleer og sportsdrikke til å blande ut.

Espen har i tillegg etter anbefaling fra personlig trener Espen B. Andersson (ekstern lenke) hver dag tatt tilstrekkelig med aminosyrer sammen med karbohydrater, for å booste restitusjonen. Dette har vært av ekstra stor verdi på et flerdagers-løp som dette, hvor mye av det vi konkurrerer i er hvem som kan restituere og gjenoppbygge nedbrutte og eventuelt skadede muskler raskest.

Musklene har definitivt hatt sine ups and downs, men det er nå akkurat som de skjønner at lang og vedvarende hvile er veldig nær og skjerper seg og gir oss det lille ekstra. Nå gjenstår kun sjarmøretappen, om det går an kalle 38 km inkludert passering av turens høyeste punkt på over 3100 meter for det. Vi ser i alle fall enden på dette eventyret - for det har det vært så langt - til tross for mye slit, svette og ømme muskler..

Dagens norske resultater:
Etappeplass 26 (av 79 i mixed-klassen): Team Norway:
Tid 7:01.08,7 - 1:34.47,9 etter vinnerne av klassen - Totalt nr 35 av 79 i klassen


Etappeplass 18 (av 26 i dameklassen) Team 70 Degrees North Alta:
Tid 8:42.56,9 - 3:32.15,8 etter vinnerne av klassen - Totalt nr 15 av 28 i klassen

Den siste etappen går fra de kjølige sub-alpine skogene i Sulden/Solda i Ortler-fjellene, ned til solfylte Latsch i Val Venosta. Etappen krever nye 1900 høydemeter stigning over 39,8 km horisontal distanse, men de virkelige superlativene vil nok kryssingen av den høyeste toppen i løpets historie - Madritschjoch på 3120 moh. Dagens andre rekord er den tilsynelatende endeløse nedstigningen til Latsch, som er den lengste kontinuerlige i løpets historie.

Løypeinformasjon:
Start: Kl 7:00
Distanse: 39,80 km
Stigning: 1897 m
Nedstigning: 3107 m

Om lørdagens etappe:

Les flere blogginnlegg:
Til kjærlighetsbyen med opp- og nedturer
En luftig og spektakulær etappe
Highway to hell
Galskap i tynn luft
Himmel og helvete på en gang
Ren nytelse i fjellet
Bakkeløpernes dag

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Trening
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Se video fra DN aktiv