Maksimalt oksygenopptak anses som et presist mål på kondisjon og fysisk form og angir mengden oksygen de ulike delene av kroppen klarer å utnytte i løpet av et minutt. Vanligvis utføres denne testen ved å kjøre maks intensitet på en tredemølle med en maske over nese og munn, der ventilasjonen av oksygen og karbondioksid måles via en tilkoblet maskin. Med andre ord: en test som ikke er tilgjengelig på hvert gatehjørne. I 2011 laget imidlertid vi ved K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening (CERG) en kondiskalkulator tilgjengelig for alle på våre nettsider.

Her er kalkulatoren

Kalkulatoren krever kun informasjon om kjønn, alder, midjemål og hvilepuls, samt hyppighet, varighet og intensitet på treningen din. I løpet av noen sekunder får du beregnet ditt maksimale oksygenopptak, og din fysiske alder ut fra dette. Med dette menes hvor «gammel» du er i henhold til kondisjonen din, sammenlignet med andre friske personer.

Dette har vi kunnet beregne ved analyser av data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Fremgangsmåten er nærmere beskrevet i to vitenskapelige artikler av Aspenes et al. (2011) og Nes et al. (2011), som er tidligere stipendiater i gruppen vår. Mer enn 4600 friske nordmenn mellom 20 og 90 år i Nord-Trøndelag ble testet på flere ulik parametre, blant annet maksimalt oksygenopptak. Forskerne oppdaget at gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak var 35 (kvinner) og 44 (menn) ml/kg/min. Videre fant de ca. 7 % nedgang i maksimalt oksygenopptak for hvert tiår man ble eldre hos begge kjønn. Des om lå under gjennomsnittet for sin aldersgruppe hadde med 4 til 8 ganger større sannsynlighet en kombinasjon av mer enn tre kjente risikofaktorer for hjerte/karsykdom (for eksempel metabolsk syndrom) sammenlignet med de som lå rundt eller over gjennomsnittet.

Forskerne observerte også at maksimalt oksygenopptak kan representere et kontinuum fra helse til sykdom, og at det å ha omtrent 5 ml/kg/min lavere oksygenopptak enn gjennomsnittet var forbundet med over 50 % høyere odds for å ha metabolsk syndrom. Dette datamaterialet er historisk sett det største og mest robuste i sitt slag, med direkte målt maksimalt oksygenopptak på mer enn 4600 personer, og er derfor et stabilt grunnlag for kondiskalkulatoren.

Som sagt har kalkulatoren ligget på våre nettsider i snart to år. Men for noen uker siden ble den snappet opp av en stor utenlandsk avis, og siden da har interessen eksplodert, med hundrevis av delinger, medieoppslag og halvannen million besøkende på kalkulatoren. Vi synes det er utrolig morsomt at så mange har interesse for dette, og det viser at forskning kan omsettes til noe mer enn tørre tall i en rapport. Det har ramlet inn med spørsmål både fra innland og utland i forhold til hva tallene egentlig betyr, og vi skal prøve å besvare noen av dem her.

Hvordan kan jeg beregne mitt maksimale oksygenopptak i liter?

Hvis du veier 50 kg og du har et maksimalt oksygenopptak på 50 ml/kg/min, multipliserer du disse (dvs. 50kg x 50 ml/kg/min = 2500 ml = 2,5 liter.

Rask gange regnes også som trening.

De spørsmålene som kalkulatoren etterspør gjenspeiler ikke min trening eller livsstil:

Vi forstår enkeltes innvendinger mot rundt dette, for det er ikke alle typer trening som enkelt kan besvare spørsmålet «Hvor ofte driver du mosjonstrening?» eller «Hvor hardt tar du i når du trener?». Når vi tester så mange som 5000 personer er vi nødt til å være generelle i måten vi stiller spørsmålene på. Til nå har disse spørsmålene vist seg å stemme ganske bra med kondisresultatene hos dem vi testet, slik at det jevnt over kan generaliseres til resten. Så hvis du prøver så godt du kan å beskrive en normal treningsuke, skal svaret stemme rimelig bra.

Hva er maksimalt oksygenopptak ?

Du kan lese mye om maksimalt oksygenopptak på vår hjemmeside, men det omfatter en rekke faktorer:

- hvor godt lungene tar opp oksygen

- hvor godt oksygen transporteres i blodet

- hvor effektivt hjertet pumper blod til arbeidende muskler

- hvor godt blodårene transporterer blodet

- hvor godt musklene mottar og utnytter oksygen

... og denne verdien har altså vist seg å være en viktig faktor som kan si noe om nåværende og fremtidig hjertehelse.

Hvordan kan jeg forbedre mitt maksimale oksygenopptak på en effektiv måte?

Vi har laget et 7 ukers treningsprogram som er presentert på vår hjemmeside, hvor du også kan lære mer om 4x4 minutters intervaller, blant annet en video.

Her er treningsprogrammet

Hvorfor brukes ikke Body Mass Index (BMI) i kalkulatoren?

Vi laget opprinnelig flere versjoner av kalkulatoren, og om vi brukte BMI eller midjemål betydde ikke noe for utfallet, men vi landet på midjemål fordi dette målet i følge flere store studier er en bedre indikator for risiko for fremtidig hjerte-og karsykdom enn BMI.

Hvorfor bruker dere ikke fitness alder over 75 og under 20 år?

Det var for få forskningspersoner som var over 75 år gamle, så vi kunne ikke lage et pålitelig referansemateriale for enkelte aldersklasser over denne alderen. Vi testet ikke individer som var yngre enn 20 år.

Kondiskalkulatoren er for øvrig tilgjengelig som app for smarttelefoner. Den har navnet VO2cal og du kan laste den ned gratis i AppStore.

Vi håper kalkulatoren kan inspirere til videre trening, enten du ble fornøyd med resultatet eller ikke!

Bloggen er skrevet av professor Ulrik Wisløff som leder Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU.

Les flere treningsblogger:

<u><i>Slik lurer du genene til å holde deg slank</i></u>

Kunsten å løpe med «negativ splitt»

Slik sjekker du forbrenningen din

- Rock on! Tren med musikk

Tren på å drikke mens du er sliten (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.