I dag er det nydelig skiføre. I dag har jeg trent langrenn i perfekte forhold. Underveis i økta fikk jeg en del inntrykk som fikk meg til å tenke litt på om aktivitet for barn og ungdom, og trening for mosjonister, egentlig er på ville veier?

Det første jeg møtte på skistadion i dag var en gjeng med 10-12 åringer som ruslet ut av stadion samtidig som meg, men de snudde da løypa ble kupert og gikk tilbake over flata. Og de gikk faktisk bare inne på stadion-flata i mer enn en time før de gav seg. Frem og tilbake, helt flatt og i perfekt kjørte løyper. Ja her kunne man gå helt uten å bruke kraft eller bli andpusten. «Burde ikke ungene heller gå opp alle bakkene slik som vi gjorde i den alderen», tenkte jeg. Også burde de lagd ett spretthopp i all løssnøen og vært i aktivitet frem til det ble mørkt. Ja, det var slett ikke uvanlig for 15-20 år siden.

Men så slo det meg. Kanskje de intensitetsstyrer økta? Lett nok terreng til å gå rolig nok og heller kanskje ikke for mye skigåing og trening, nå som skirennene nærmer seg. «Opplyste» foreldre og trenere kan sin intensitetssoneinndeling og vet om toppidrettens metoder for formtopping. Skrekkelig hvis det er slik at man kan få seg til å begrense aktiviteten til barn og ungdom på denne måten. Og på toppen av det hele, på vinteren, når skiforholdene er best. Det er da 10-12 åringene skal være mest i aktivitet på ski.

Å toppe formen til hvert et forbanna uviktig kveldsrenn er sammen med intensitetsstyring i ferd med å begrense mye mer enn det bidrar til utviklingen av unge skiløpere. Utvikling av teknikk, aktivitet og skiglede styres ihjel.

Litt senere i skituren min i dag møtte jeg en mosjonist som gikk så sakte som det er mulig uten å stå helt i ro. Jeg passerte han fort. Ikke fordi jeg er i noe god form. Fra noen turrenn vet jeg at han alltid er i bedre form enn meg. Han gikk rolig langtur i sone 1. Min økt var 1 time kontinuerlig sone 3/sone 4 ikke fordi det er smart men fordi det er gøy! Hva er vitsen med å gå rolig langtur i sone 1 hvis det ikke gir en god følelse av å gå riktig teknisk på ski? Waste of time! Toppidretten bruker lange turer i sone 1 blant annet fordi det gir dem millioner av riktige tekniske repetisjoner uten at de belaster kroppen for mye.

De fleste mosjonister (også barn/ungdom) må minst opp i sone 2 for å få en hastighet som gir en teknikk som ligner på langrenn. Fra toppidrettens anbefalinger får vi høre at sone 2 er en livsfarlig fy-sone. Minustrening visstnok! Min påstand er at sone 2 er super trening for de fleste her i verden, bortsett fra topputøvere. For en toppidrettsutøver har sone 2 blitt sett på som skummelt fordi det blir vanskelig å ha kontroll på belastningen hvis for mange sone 1 turer går i sone 2. Lett å gå på en smell fordi de ligger så på grensen til å overbelaste kroppen. Ikke dårlig trening altså, bare vanskelig å kontrollere og har fått skylden for mye overtrening. Man skal trene utrolig mye for at sone 2 skal være «skummel trening».

Foreldre og mosjonister søker råd fra toppidretten som aldri før. Å søke kunnskap er vel og bra men det kan fort virke mot sin hensikt dersom man ikke tolker kunnskapen riktig. Og kanskje har ikke hverken foreldre, mosjonister eller toppidretten tenkt på at det toppidretten driver med er uvesentlig for de fleste. Det som er interessant for foreldre for en 10-12 åring burde være hva de beste i verden nå, gjorde da de var 10-12 år. De drev garantert ikke med intensitetsstyring eller formtopping om vinteren.

Nå skal det sies at jeg også møtte på en 5-åring med mor som hadde gått 10 km dagen før og var i ferd med å gjøre det samme i dag. Helt uten å bekymre seg for intensitetsstyring eller om gutten gikk for mye på ski. Heldigvis!

Det store spørsmålet du stiller nå er da sikkert: «når bør man begynne å bruke intensitetsstyring og anbefalinger fra toppidretten?»

Svaret mitt: Den dagen du er godt nok trent til å gå teknisk godt på ski i sone 1.

Kronikken er skrevet av Førsteamanuensis Stig Leirdal, Høgskolen i Nesna

Send oss gjerne innspill til denne saken.

Les flere saker på DN Aktiv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.