Hinderløypen blir man svimmel bare av å se på. Bare et fåtall mennesker klarer å gjennomføre de 18 første stasjonene. Så venter nummer 19, oppkalt etter den norske offiseren Trond André Bolle, som ble drept under tjeneste i Afghanistan.
«Trond Bolle» står det spikret fast over inngangspartiet på bryggen.
Der peker en stigelignende innretning 60 grader ut over Ramsundet. Det er to meter og 26 centimeter mellom horisontalene av tykke tømmerstokker. Disse er det seks av, og på toppen er det 13,5 meter ned til lavvann. Kommer du til topps, er du marinejeger, eller proff fjellklatrer.
– Trond Bolle var «one of a kind», han tenkte utenfor boksen, så vi ville lage et avslutningshinder ham verdig, sier kreatøren, som ikke kan avbildes, ei heller navngis.
– Hvis du plukker ut ti stykker som ser godt trent ut på gaten, ville kanskje én av dem klart å komme opp på den første tømmerstokken. Det er ingen som kommer opp på toppen her uten å være spesialsoldat, det kan jeg si med sikkerhet, fortsetter den anonyme.
DN er med Marinejegerkommandoen (MJK) på trening like utenfor Harstad ved en av kommandoens to baser.
Norges eldste spesialenhet i Forsvaret har de siste to årene jobbet hardt med å innarbeide nye treningsprotokoller. Dette har skjedd i samarbeid med amerikanske spesialstyrker og forskere fra Norges idrettshøgskole og Forsvarets høgskole.
De har innført lavere intensitet under trening, mer forebygging, bevegelighet, hurtighet og eksplosiv trening. Opplegget er tilpasset urban krigføring, men målet er også å holde på operatørene et helt yrkesliv. Det i seg selv er en ekstrem oppgave.
– Vi forbereder oss som om vi skal til OL uten å vite hvilken øvelse vi skal delta i, sier sjefen i Marinejegerkommandoen, Tom Robertsen.
– Operatørene har slitt med akkurat de samme slitasjeskadene som idrettsutøvere. Vi ser allerede at dette prosjektet gir resultater, sier han.
Human Performance Program (HPP) startet hos Navy Seals i USA for syv år siden. Programmet er utviklet med utgangspunkt i treningslære og idrett, og er blitt en suksess.
– Vi har testet ut forskningsbaserte programmer og landet på en kombinasjon av det friidretten og hockeyguttene holder på med, sier Paul Solberg, som er forsker fra Norges idrettshøgskole og friidrettstrener og har fått ansvaret for marinejegernes fysiske fostring.
Én egenskap om gangen
Robertsen skal gjøre dem sterke og utholdende samtidig. Det er et vrient mål, da egenskapene har en lei tendens til å jobbe mot hverandre. I stedet for å trene alt på én gang, jobber kommandoen spesifikt med én og én egenskap i programmet.
– Om man til slutt ikke vet hvilken egenskap man trener, eller ønsker å forbedre, har man problemer. Å trene på svakeste egenskap er en god start. Det er noe alle aktive mennesker kan tenke på, sier forskeren, som beskriver norske spesialsoldater som lette og seige i kroppen.
– Det er slik vi ønsker dem, tilpasset vinteren med ski, snø og barske forhold.
Robertsen møtte operatører som trente mer enn nødvendig.
– Harde økter skal trenes til riktig tid, hvis ikke er det bortkastet trening. Balanse mellom intensitet og restitusjon er ekstremt viktig, sier han.
Ugjestmilde forhold
Det tar to år å bli marinejeger. Hvis du innfrir de grunnleggende fysiske kravene, må du først gjennom en fem og en halv måneds seleksjonsperiode. Du blir kjørt hardt fysisk og psykisk. Deretter venter halvannet år med opplæring i ulike spesialstyrkedisipliner. Som ferdig jeger tegner man nå inntil 15 års kontrakter med påfølgende sluttbonus. Kommandoens aktiviteter er strengt hemmelige. Nordmennene blir regnet som noen av de beste spesialsoldatene i verden, og dette kan delvis tilskrives treningsfasilitetene i nord.
– Sjø, fjell og hardt vær. Kommandoen skal tåle alt, og i Ramsund blir man eksponert for de røffeste omgivelsene Norge har å by på, sier Robertsen.
På svøm hver morgen
En relativt nett figur skal forsøke seg på hinderet «Trond Bolle» i seks minusgrader. Han har ingenting på hendene, tar sats; entringen krever koordinasjon, styrke, balanse, eksplosivitet og presisjon. De runde tømmerstokkene er glatte, og det har lagt seg et tynt snølag på hver av dem. Det er tydelig at operatøren er iskald på hendene, men opp skal han. Det går på ren automatikk, før han kaster seg ut i det iskalde vannet, svømmer uanfektet mot land, krabber opp fjæresteinene og går rett i dusjen. Han svømmer i fjorden nesten hver morgen året rundt.
Får sjefen det som han vil, forblir den unge mannen marinejeger til han går av med pensjon.