–Du la opp før Boklöv revolusjonerte skihoppingen, har du prøvd V-stilen?

– Jeg har ikke hoppet på ski siden 1985. Det var rart å se på først, men i løpet av ett år hoppet jo alle V-stil.

LIKER FART OG SPENNING. Per Bergerud, her i de nye lokalene til organisasjonskomiteen for skiskytter-VM 2016, driver fortsatt med spenningsfylt idrett. Både bilkjøring og alpint tiltaler den gamle skihopperen.
LIKER FART OG SPENNING. Per Bergerud, her i de nye lokalene til organisasjonskomiteen for skiskytter-VM 2016, driver fortsatt med spenningsfylt idrett. Både bilkjøring og alpint tiltaler den gamle skihopperen. (Foto: Fartein Rudjord)
– I og med at stilen ble oppfunnet av en i utgangspunktet dårlig skihopper innebar det tydeligvis betraktelige forbedringer?

– Ja, og med V-stil hoppet Boklöv plutselig veldig langt, men han hoppet veldig uryddig og dårlig. Utgangspunktet var at den ene skien hans gikk konsekvent ut, og han trente på å få den inn. Så tenkte han, hva om jeg prøver å legge den ut? Han hadde epilepsi også, det sies at han fikk epilepsianfall i et skihopp en gang.

– Ikke de beste forutsetningene for en idrettsutøver. Hva utgjør en god skihopper?

– At man er lett, har spenst, hurtighet og styrke sammen med en god teknikk. Et godt hode og mental styrke er også viktig.

I LUFTA. Per Bergerud under Norgesmesterskap i hopp, stor bakke, i 1981, syv år etter at han debuterte internasjonalt. Foto:
I LUFTA. Per Bergerud under Norgesmesterskap i hopp, stor bakke, i 1981, syv år etter at han debuterte internasjonalt. Foto: (Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB Scanpix)
– Du debuterte internasjonalt i den tysk-østerrikske hoppuken i 1974, som 17-åring. Hvordan var det?

– Det var mye folk, presse og et stort press for en ung idrettsutøver, men jeg fikk masse erfaring, ikke minst av å omgås og konkurrere med de beste. Jeg ble jo beste nordmann med 15. plass.

– Dere idrettsutøvere snakker mye om mental trening. Hvordan trente du hodet?

– Jeg jobbet mye med å koble ut, for å skyve unna forstyrrelser og fokusere på én ting. For eksempel ved å registrere hvordan de ulike kroppsdelene føles, om du føler varme eller kulde. Når du hopper skal du utføre mye i løpet av 3,5–5,5 sekunder. Da gjelder det å ikke ha noen forstyrrelser på netthinnen.

– Hadde du noen form for mentor eller rådgiver?

– Arne Scheie kom med et godt råd til meg i begynnelsen av karrieren. «Jeg kommer sikkert til å intervjue deg mange ganger. Opptre ordentlig», sa han.

– Så 15 minutes of fame er ikke til å kimse av?

– Nei, det var jo det som skaffet meg jobben, men til gjengjeld gjorde at jeg avsluttet hoppkarrieren: Jeg hadde fremstått på en ryddig måte og lyktes med å nå målene mine. Det likte arbeidsgiver.

– Hvordan gikk det til?

– Jeg ble tilbudt en jobb av det som da het Forenede Forsikring (Gjensidige, journ.anm.). Det skulle lansere en ny sponsoravtale om tre dager, og over natten måtte jeg bestemme meg for å kaste inn håndkleet som skihopper. Da var jeg 28 år. Jeg tok jobben med krav om at jeg fikk ta utdannelse ved siden av.

– Siden var du administrerende direktør i Proffice i mange år, før du ifjor gikk tilbake til idretten som direktør for skiskytter-VM 2016. Hva er det ved en stilling som engasjerer deg?

– Å jobbe med utvikling, og utvikling av mennesker. Jeg liker å gi mennesker utfordringer og se at de lykkes. Med forholdene til rette kan man utrette mye. Jeg hadde nettopp et tilfelle der jeg engasjerte en ansatt som prosjektleder, hun hadde ingen erfaring, og var litt usikker på om hun ville klare det. Da oppmuntret vi henne og sa at du har oss i ryggen, dette klarer du. Det er gøy å se når folk tar utfordringer.

– Tillit får folk til å prestere bedre sies det. Hvordan er din fremtid etter 2016?

– Jeg håper jo Norge får OL i 2022. Vi er den eneste nasjonen som kan bringe det ned på et fornuftig nivå igjen, og i tillegg har vi ressursene til det.

– Og da har du en jobb?

– Oslo skal ikke søke OL for at jeg skal få jobb, hehe. Men det hadde vært en fin måte å avslutte yrkeskarrieren på.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.