Under The World Congress of Cycling Science i Leeds i juni møtte Professor Samuele Marcora sin kollega Dr.Mark Burnley til debatt om hvorvidt det er det mentale eller det muskulære som svikter under forsøket på å gjennomføre en hard fysisk anstrengelse, som for eksempel et langt sykkelløp.
Mens Burnley hevdet at det er fysikken som kommer til kort, mener Marcora det er i hodet det ligger når vi til slutt velger å gi oss.
Hittil har ingen forskning vist at det er en faktor alene som setter begrensningene for toleransene av utholdenhet. Likevel står de to forskerne fra University of Kent hardt på sitt; at det er henholdsvis hjernen og musklene som gjør at vi for eksempel må bryte i ekstremløp.
Oppfatningen av egeninnsats setter begrensingene
I Marcoras forskningsartikkel,The limit to exercise tolerance in humans: mind over muscle? 2010, kommer det fram at det er oppfatningen av egen innsats som avgjør treningstoleransen hos høyt motiverte personer.
Testpersonene var ti godt trente mannlige syklister. Hans resultater utfordrer dermed den veletablerte antagelsen om at det er muskeltretthet som fører til utmattelse under aerob trening på høy intensitet.
Lite som tyder på at man kan trene opp utholdenhet mentalt
Hans kollega Mark Burnley er uenig.
- Jeg mener det som avgjør at du ikke klarer å gjennomføre, for eksempel sykling, på la oss si 300 watt, er et resultat av et misforhold mellom hvor mye kraft du trenger og hvor mye kraft det nevromuskulære systemet er i stand til å skape. Hvis kroppen ikke klarer å rekruttere nok muskler eller muskelen som er engasjert er tom, vil du ikke klare å produsere 300 watt, uansett hvor motivert du er. Mens Marcora mener at personen gir opp mener jeg at muskeltretthet og årsakene til at det oppstår bare er èn faktor.
Så det finnes ikke noe du kan gjøre mentalt for ikke å gi opp?
- Jo, det er det, men det forutsetter at man øker muskelrekrutteringen slik at man har nok kraft tilsvarende f,eks 300 watt. Det finnes ingen beviselige effekter på mental trening som gjør at man kan lokalisere kraft nok til å holde ut, sier Burnley.
Marcora holder fast ved at det er det mentale som utgjør en stor faktor i evnen til å holde ut
- Det er gjort mye forskning på kroppen herifra og ned, sier Marcora og markerer under haken, men det er veldig lite forskning på det mentale, sier han og eksemplifiserer med en forskning som viste å spille dataspill i 90 minutter var like mentalt utmattende som å hoppe i 90 minutter.
Forstår ikke toppidrett
Post-doc og forskningskoordinator ved Senter for Toppidrettsforsking og fagansvarlig for Olympiatoppen Midt-Norge, Øyvind Sandbakk mener det ikke går an å si at enten det mentale eller muskulære alene begrenser deg i å gjennomføre en fysisk utfordring.
- Du klarer aldri å trene musklene hardt uten at du også trener hodet. Du kan ikke bare ligge på sofaen og visualisere, men du må også trene hodet spesifikt og i den situasjonen du skal forberede. Når en toppidrettsutøver planlegger en hard intervalløkt eller en konkurranse forbereder han eller hun seg både fysisk og teknisk samt på å sprenge grenser med hodet.
Har denne forskningen på isolerte faktorer noe for seg da?
- Ja, forskning er kjempeviktig. Ved å se på hvilke mekanismer som ligger bak det mentale kan trenere forstå hvorfor ulike opplegg fungerer og ikke. Dermed vet vi hva vi kan fokusere på sier Sandbakk og poengterer, men hvis du som forsker tror du i praksis kan skille det mentale og fysiske totalt fra hverandre har du ikke gjort hjemmeleksen din, og du forstår ikke toppidrett.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.