Starten av mai, en lørdag, klokken nærmer seg ett. En gruppe på 50 menn har fire kilometer igjen til mål i Eikerrittet i Hokksund.
– Jeg husker en ramme gjennom luften.
Det er lenge siden nå, men tidligere toppsyklist Håkon Austad henter kjapt inn detaljer fra kaoset.
– Karbondelene føk, sier han.
Lang pause i telefonen.
– Folk gikk helt berserk.
– Det var noen gloser.
– Noen havnet på jordet.
– Jeg hoppet over flere.
Og dette var dagens andre massevelt. På kvelden la Austad, som er norgesmester i terrengsykling, igjen en melding på Facebook. Han var ikke blid, nå var det slutt: Aldri mer turritt.
– Det mener jeg fortsatt. Ifjor kjørte jeg et par ritt og det var helt texas. Samme i år. For min del blir det pause fra turritt fremover. Det som i utgangspunktet skal være en fin tur, er blitt forbundet med for mye risiko. Flott at folk er spreke, men mange eier ikke teknikk og erfaring i sykkelfelt, sier Austad nå.
Egne ritt for de sprekeste
Det er ikke farlig å sykle ritt i Norge; skadestatistikken for de siste 15 årene viser ingen eksplosiv økning i antall skader annet enn en parallell økning med antall deltagere. Opplevelsen av å sitte i en rask gruppe kan dog være av en annen karakter, og dette vil Norges Cykleforbund gjøre noe med. Det synes turritt er blitt noe annet enn det navnet i utgangspunktet indikerer.
– Vi jobber nå med å utvikle egne konkurranseprogrammer til de beste mosjonistene. Jeg antar det dreier som om rundt 1500 ryttere i Norge som er på et nivå der det heller er naturlig å sykle aktive ritt, sier forbundets generalsekretær Bjørn Sætre.
Det er satt ned eget turrittutvalg i forbundet. Der skal det jobbes med å få med massene – og flere kvinner.
Målet er å skille mellom konkurranser og opplevelser, etter europeisk modell. Det blir flere ritt og klasser uten tidtagning, og det blir endringer hos en rekke arrangører for å dempe det røffe ryktet en del konkurranser har fått.
– Dette er faktisk noe av det viktigste vi holder på med nå. Vi vil ha en dreining mot opplevelser. Skille ut de beste, så de kan utvikle seg videre i aktive arenaer, for eksempel i masters-sykling som til neste år blir utvidet i Norge, sier Sætre.
Bidrar til bedre stemning
Han vil ha samme stemning i turrittene som man finner i kjente europeiske ritt.
– Altså mer kos. I flere slike ritt er det ikke tidtagning i det hele tatt, men folk sykler jo fordet, sier Sætre.
Sætre mener løpebølgen er et symbol på en mentalitetsendring i Norge.
– Oslo Maraton er utsolgt, og de aller fleste er med for å gjennomføre. Vi vil mer dit.
Norgesmester Austad er positiv til slike tiltak.
– Alle som har syklet turritt i Italia eller Belgia vet at det er en helt annen stemning der, og mye triveligere. Raske syklister kan heller delta i aktive ritt. Det er bra for alle, sier han.
Austad tror mange møter lyngen med ansiktet først i Birken til helgen.
– Det er et typisk arrangement der man sykler tett oppi hverandre og det dultes og surres mye. Jeg anbefaler å ligge helt foran eller bakerst i feltet. Ligg aldri i midten, sier han.
Sætre tror mastersidrett blir mye større i Norge fremover.
– Allerede fra neste år er jeg ganske sikker på at vi får se forandringer, sier han.
Det er tydelig at det trengs. Mens sykkelsporten opplevde eventyrlig deltagervekst frem til 2010–2012, er nå tendensen motsatt. Arrangøren av det tradisjonelle Raumerrittet i Romeriksåsen i Akershus har allerede snakket om nedleggelse av arrangementet. Flere arrangører melder om sviktende deltagermasse. Løsningen, mener altså forbundet, ligger i å skille råskap fra opplevelse.
– Elitemosjonistene vil få et bedre tilbud. Og så skal turritt bli tur igjen, sier Bjørn Sætre.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.