–Mange idrettsutøvere blir hengt ut i forbindelse med skade fordi de er sytete, men man skal huske at de tåler mye mer enn de fleste. De går gjerne litt for lenge med en skade, fordi de er trent til å tåle smerte, sier ortoped ved sykehuset i Elverum, Ove Talsnes.

Han er i tillegg lege i Fri­idretts­forbundet, og har god kjennskap til utfordringene som ligger i et skadeopphold.

Store utfordringer

Talsnes understreker viktigheten av å være løsningsorientert innenfor de begrensningene som er gitt når en skade inntreffer.

– Små bevegelser, som knipe­øvelser er kjempeviktig ved skadeomfang som legger store begrensninger på bevegeligheten. Vanligvis får man lov til å løfte litt. Bare det å stramme uten bevegelsesutslag har kjempe­stor betydning for å hindre muskelsvinn, sier han og utdyper.

– Muskler er ren ferskvare. Du vil ha omtrent like mange muskelceller etter et skadeopphold, men som følge av immobiliseringen har de blitt tynnere og dårligere.

FRISK. Margrethe Renstrøm
FRISK. Margrethe Renstrøm (Foto: NTB scanpix)
Har idrettsutøveren skade i det ene benet, hjelper det å trene det andre benet for å hindre muskelsvinn.

– Litt kneutslag uten å bevege hoften for eksempel. Da begynner det å ligne på trening. Har du fått beskjed om å holde det ene benet i ro, hjelper det å bevege det andre fordi det skaper muskelaktivitet i det andre benet også. Dermed kan det bidra til å hindre muskelsvinn i det immobile benet.

FRISK. Ingvill Måkestad Bovim
FRISK. Ingvill Måkestad Bovim (Foto: NTB scanpix)
– Vil en idrettsutøver ha lettere for å komme tilbake i form enn en som er utrent?

– En utrent har et voldsomt utviklingspotensial, mens en idrettsutøver møter strenge krav som skaden har satt begrensninger for. Derfor er det viktig at man gjør de øvelsene som er mulige, for å i størst mulig grad begrense forfallet.

Hold hjertepumpen i gang

Selv om man er sengeliggende mener Talsnes det finnes flere muligheter for å holde kondisen noenlunde ved like.

FRISK. Astrid U. Jacobsen
FRISK. Astrid U. Jacobsen (Foto: NTB scanpix)
– Man burde gjøre bevegelser som holder pumpen i gang, så man kommer opp i 130–140 pulsslag i minuttet råder Talsnes.

– Hva om man ikke kan bevege hverken overkropp eller underkropp nevneverdig?

– Da må man utfordre de begrensningene. Det finnes systemer med pedaler som man bruker armene på, som får opp hjertefrekvensen. Poenget med kondis er ikke noe annet enn å få opp pulsen. Det spiller ingen rolle hva du gjør, sier idrettslegen.

Viktig å forstå idrettsutøveren

– Jeg pleier å si til mine utøvere: «Nå skal du immobiliseres for en stund, men bruk tiden fornuftig.» Da kan man gjøre basisøvelsene man ellers ikke bruker tid på, og utvikle andre egenskaper, sier Talsnes.

FRISK. Kjetil Jansrud
FRISK. Kjetil Jansrud (Foto: Afp)
– Hva er viktig fra et idrettsmedisinsk hold?

– Det er viktig at den som behandler har forståelse for hvordan en idrettsutøver tenker og er kreativ i forhold til sykdom og skade.

– Er det vesentlig at den som behandler har spesialkompetanse på idrettsskader?

– Det er viktig at de forstår hvordan en idrettsutøver tenker, sier Talsnes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.