Mennesket mot falken og Mikkel Rev

Jonas Mæhlum (16) smyger seg hakk i hæl på sin mor og far. Alle tre har hagle. Pointeren Zera har fått ferten av vilt, av fugl på morgenbeite, av et flyvende knapphetsgode så eksklusivt at familien i flere år har vært villige til å bla opp 15–20.000 kroner for å ha terrenget for seg selv, sammen med et vennepar.

De sprer seg med 50 meters distanse. Med stiv kropp og bevegelser i sakte film smyger Zera seg målrettet fra tue til tue, fra gran til gran, gjennom det bløte, krattdekkede myrdraget. Hva er det som trykker der inne i den fargesprakende lyngen, blant de krokete, sølvgrå furustammene? Tiur, røy, orrhane, rype? Zera lukter så sannelig noe den helst vil sette tennene i. Oslofamilien, for øyeblikket i helspenn, kan på sin side ikke kjenne annet enn eimen av vætet skogbunn. Det kalles en jakt­situasjon. Det er nå tiden står stille, når hund og mennesket har det samme sitrende blikk og den dirrende, angrepsklare kroppsstillingen. Akkurat nå er vi én og samme rase, den samme som reven, som måren, ørnen, hauken:

Rovdyret.

Men jegerdrømmen får stadig færre ta del i. Ifølge Norsk institutt for naturforskning (Nina), gir en svekket rypebestand grunn til bekymring. Litt paradoksalt akkurat nå, for i 2014 er det flere ryper på fjellet enn ifjor. Rypa er en jaktbar art, fordi den er meget produktiv og kan få 10–12 avkom per par i året. Men generelt har rypebestanden vært lav og produksjonen liten de siste årene, sier Nina-forsker Oddgeir Andersen.

Han mener det snart bør defineres en nedre grense for hvor mye fugl som bør være igjen etter jakt, et referansepunkt for bestanden. For mennesket er ikke avhengig av rypekjøtt, som enkelte rovfuglarter.

– Noen bør snart ta noen upopulære beslutninger, sier han.

– Rypejakten står ekstremt sterkt i befolkningen. Men vi må ta inn over oss at den må forvaltes slik at alle kan nyte godt av den: rovdyr og fugl som lever av den, jegere, men også ikke-konsumerende brukergrupper. Rypa har i seg selv en opplevelsesverdi for mange, sier han.

Andersen mener jakten må gjøres mer eksklusiv, spesielt i områder som i dag har for høyt jaktpress. Det er for mange som jakter samme fugl. Men det er faktisk nedfelt i loven: Enhver norsk statsborger har rett til småviltjakt uten hund.

– Dette er steingammelt og burde blitt fjernet for lenge siden. Regelverket for jakt på offentlig grunn er utdatert. I dårlige år bør rypa fredes i store områder, dersom høsting ikke ansees å være bærekraftig. Dagskvoter og kortere jakttider er ikke nok, man må tørre å ta større grep.

Han mener det er viktig å ta debatten selv nå som bestanden virker å være på tur opp. Det er nå det blir tydelig hvor enorme de lokale variasjonene kan være.

– I et av de dyreste private jaktterrengene i Sør-Norge ble det i år oppgitt å være 55 ryper per kvadratkilometer. I naboterrenget, som er statlig grunn, ble det talt 22 ryper per kvadrat­kilometer. Vi ser at det er gjennomgående høyere tetthet av fugl på privat grunn, sier Andersen.

Han ønsker ikke å oppgi hvor dette terrenget befinner seg, men sier at det skal ha leiepris på 300.000–400.000 kroner i året.

Blir dyrere

Fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, tror prisene på godt rypeterreng vil øke i årene som kommer.

– Det er det vel ingen tvil om. Der kan man drive forvaltning på egen hånd. På felles grunn blir det fort til at jegere kan tenke «hvis ikke jeg skyter denne fuglen, så er det uansett en annen som kommer til å gjøre det senere».

Problemet mener han er at antallet jegere ikke reduseres i takt med antallet ryper. I Norge jakter 50.000–60.000 rype årlig.

– I Sverige er det rundt 10.000 som jakter, men de har også et nesten ti ganger så stort jaktbart lirypeareal som oss. Det viser jo hvor populær denne jaktformen er i Norge.

Men han tilbakeviser at jegerne er en stor trussel for rypebestanden.

– Vi har synkrone svingninger med Sverige, Finland, Russland, Grønland og Island. Så vi kan ikke gi norske jegere skylden for dette. Men hvis det viser seg at den negative trenden med lite stamfugl fortsetter, så er det helt klart at det bør store endringer til.

Ikke bekymret

Den svenske rypeforskeren Maria Hörnell-Willebrand er uenig i at rypebestanden er svekket. Hun sier den alltid har svingt.

– Samtidig som bestanden har gått ned siden 2002, så gikk den kraftig opp fra 1992–2002. Det er ikke jegere som styrer rype­populasjonen. Det er det rovvilt og klimaendringer som gjør.

– Det ikke er grunn til bekymring for rypebestanden akkurat nå, men vi bør ta inn over oss at det kan bli et problem, sier hun.

Oddgeir Andersen mener det bare er tull at jakt ikke har effekt på rypepopulasjonen.

– Det er nesten ikke vits å diskutere, engang. Jakt kan ha effekt både på kort og lang sikt, men effekten er ikke nødvendigvis like stor som fra rovvilt og klimaendringer, sier han.

– I flere områder skytes det altfor mye rype, sier han.

Men hvem er utviklingen et problem for? Rypa? Jaktfalken? Rypejegeren? Grunneiere/rettighetshavere? For den alminnelig naturinteresserte nordmann?

Seniorforsker John Atle Kålås ved Nina etterlyser en sterkere filosofisk debatt om forvaltning av jaktbare arter i norsk natur.

– Hva ønsker vi at vår natur skal være? Rypa har sin plass i økosystemet. Den er en del av næringskjeden. Et viktig spørsmål er da: Hvor mye har vi rett til å redusere rypebestanden sammenlignet med hva som er igjen til rovfugl og rovdyr som lever av rype? spør Kålås.

Opplevelsen viktigst

Fuglen pointeren Zera fikk snusen på, hadde stukket av fra morgenbeitet lenge før jegerne på Vikerfjell var i skuddposisjon. Men spenningen av å vite at det er fugl i terrenget er uansett det viktigste for Frode Hilde og Marianne Mæhlum.

– Det koster, men er verdt det. Den tryggheten vi får av å vite at terrenget blir forvaltet på god måte og at vi selv styrer uttaket av fugl, er verdt ganske mye for ivrige jegere som oss, sier Hilde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Han mener det hos mange er et misforhold mellom betalingsviljen og forvaltningsviljen.

– Det henger vel litt igjen ifra gammelt av, at jakt og fiske skal være gratis i Norge. Men da får man jo bare utskutte områder til slutt. Samtidig tror jeg at holdningen enkelte har til jakt er at den ikke er vellykket med mindre man får masse fugl i sekken.

– Det er jo ikke derfor vi driver med dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.