Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Etter seks timers kamp mot høydemeterne kan Ruben Rognmo, Espen Nordahl, Torben Rognmo og Svein Mortensen endelig se toppen av Jiehkkevárri. De siste meterne opp mot den 1834 meter høye toppen gir en slak avkobling i det ellers så bratte Lyngen-terrenget. Fremdeles gjenstår 18 km av hele skituren. Foto: Thomas T. Kleiven
Etter seks timers kamp mot høydemeterne kan Ruben Rognmo, Espen Nordahl, Torben Rognmo og Svein Mortensen endelig se toppen av Jiehkkevárri. De siste meterne opp mot den 1834 meter høye toppen gir en slak avkobling i det ellers så bratte Lyngen-terrenget. Fremdeles gjenstår 18 km av hele skituren. Foto: Thomas T. Kleiven les mer

Ski

- Norges tøffeste skitur

13 timer, 10 000 kalorier og 2500 høydemeter. DN har gått turen toppturentusiaster elsker å drømme om.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Jiehkkevárri (1834 moh.)

Ligger i urørt villmark på Lyngenhalvøya i Troms ca en times kjøring fra Tromsø.

Med 124 topper høyere enn 1000 meter er kystnære Lyngen Norges mest alpine fjellområde. Halvøya er 10-30 km bred og 90 km lang.

Det samiske navnet Jiehkkevárri betyr ”bredekt tind”.

Besteget første gang i 1899.

For å bestige fjellet kreves toppturerfaring og solid fysisk form. Gode skiferdigheter både opp og ned er helt nødvendig.

Jiehkkevárri-traversen tar deg innom tre av fylkets sju høyeste fjell. Turen starter i Holmbukta og avsluttes i Fornes etter ca 13 timer. På den 26 kilometer lange turen målte DN at kroppen brukte over 10 000 kalorier.

April og mai er beste tidspunkt å bestige Jiehkkevárri. Pent vær er en forutsetning.

Vis mer

Nødvendig utstyr

Toppturski
Skifeller
Teleskopstaver
Skarejern
Søkestang
Spade
Skredsøker
Førstehjelpsutstyr
Kart og kompass
GPS
50 liters ryggsekk
Ullundertøy
Vindtett fjellbekledning
Votter og lue
Dunjakke
Skifteklær
Solbriller
Solkrem
Mer mat enn du tror
Minimum tre liter kald og varm drikke
Klatresele
Karabinkroker
Tau
Vindsekk
Stegjern
Gnagsårplaster

Vis mer
Midt inne i Lyngen hviler et beist av et fjell. Dekt av isbre ligger den avrundede toppen innenfor de spisse tindene som ellers dominerer i dette fjellriket. Jiehkkevárri-massivet er svært. Å komme til topps krever mye. Du må gi alt. Ingenting kommer gratis på toppen av Norges mest alpine fjellområde.

Begynnelsen

Turen starter på sørvestsiden av Lyngenhalvøya. Fra parkeringsplassen i Holmbukta trasker du oppover langs Tverrelva før du følger første bratte dal nordover. Tidlig avreise er helt nødvendig. Kjører du fra Tromsø må du forlate byen før kl 05. Det er eneste måten å rekke forbi de mest skredutsatte renneformasjonene før solen varmer snøen såpass mye at svære skred kan skli ut fra Holmbukttinden og treffe deg på vei opp. Trygt oppe på det første platået tar du dagens første kaffe-pause. Så kikker du opp på Holmbukttinden og tenker at dette bare er begynnelsen. Bakom det svære fjellet ligger et fjellmassiv så mektig at det mangler sidestykke i Norge. Jiehkkivárri er Norges Mont Blanc. Det ser nesten ikke ekte ut. Det er for vilt. Men du må videre. Turen har bare så vidt begynt. Første hinder er 1666 meter høye Holmbukttinden. Du gleder deg til å se de vakre fjellformasjonene som ligger bak der, men kjenner at du allerede begynner å bli sliten. Så sikter du deg inn mot den smale bratte renna innerst i botnen og følger ryggen opp mot Holmbukttinden.

Første topp

Her treffer dagens første utsiktsjokk deg hardt i magen. Plutselig fyller Jiehkkivárri-massivet hele synsfeltet. Jægervasstindene i nord og Lakselvtindane i sør får bare så vidt plass. Det ser nesten ikke ekte ut. Det er for vilt. Men du må videre. Første hinder er 1666 meter høye Holmbukttinden. Fra dagens første topp venter en nedkjøring på 150 høydemeter. De færreste tar av seg fellene, men fokuserer heller på å ikke ramle utfor den stedvis smale eggen. Er nedoverkjøringen ditt hovedmål bør du snu allerede nå å få 1640 superbe høydemeter tilbake til bilen. Vil du heller oppleve Norges fineste skitur fortsetter du mot toppen av Troms.

På taket

Nede på flaten mellom Holmbukttinden og Jiehkkivárri er det viktig at klatresele og tau er klargjort. Du beveger deg nå på isbre med store sprekker under det øverste snølaget. Et kort bratt parti forseres før du begynner på den lange slake veien opp til 1834 meters høyde. Mens du beveger deg sakte og lydløst til topps har du 360 graders panoramautsikt til et av verdens mest unike fjellområder. Så er du der. Etter 2200 høydemeter med bratte tinder på alle kanter står du plutselig på en svær hvit flate. Isbreen er toppen. Du puster dypt og prøver å ta innover deg hvor heldig du er som får være her akkurat nå.

Turens mest krevende nedkjøring kommer like etter toppen er nådd. For å være sikker på at du treffer den smale renna ned mot ”Salen”, som skiller fjelltoppene Jiehkkevárri og Kveita, trenger du hjelp av en fjellguide. I tåkehavet på 1540 meters høyde er det livsfarlig å havne utenfor et stup eller i en bresprekk. Foto: Thomas T. Kleiven
Men du kan ikke hvile for lenge. Det er fremdeles langt igjen og etter pausen tar du av fellene, kler deg i nytt tørt ullundertøy og gjør deg klar for å kjøre ski. 400 høydemeter god skikjøring ned mot ”Salen” venter. Nedkjøringen starter bred og rolig, men vinden har ofte tatt godt grep om snøen her oppe. Deretter kommer et krevende parti med, stein, stup og bresprekker. Her melder virkelig behovet for en lokalkjent guide seg.  Med riktig guide kan du komme deg innom både ”Balkongen” og ”De hengende hager” som gir muligheter for nok en lunsjpause i ekstraordinære isbre-omgivelser. En brattere renne på 40 grader finnes også mellom alle steinene før du står nede på den flate ”Salen” som er området mellom Jiehkkivárri og neste fjelltopp.

Kveita

Nå venter en bratt stigning og fellene må på igjen. Opp til Kveita (1751 moh) er det i overkant av 300 høydemeter, men etappen slaker ut etter hvert.  Vel oppe på toppen har du unnagjort til sammen 2500 høydemeter og du kan igjen ta av fellene. Herfra venter en rolig nedkjøring før du staker noen kilometer i kupert terreng for å komme til en av dagens høydepunkter: nedkjøringen mot Fugledalsbreen. Med gode snøforhold er dette skikjøring på sitt aller beste. Etter 11 timer og 17 km fortjener du å nyte hver en sving her inne i villmarken. 

Målgang

Neste utfordring er å komme seg gjennom Fugledalsskaret. Det tryggeste er å gå rundt den enorme skavlformasjonen før du trasker opp det smale skaret. Herfra venter 10 km med staking og skøyting avbrutt av noen brattere bakker egnet for fine svinger.  Etter hvert må du holde til venstre for elva og håpe på at det ikke er gjennomslagsføre. Med dårlig snø blir dette noen slitsomme kilometer. På feil dag er det en stor lidelse å komme seg forbi det slake elve-terrenget. Etter 26 kilometer, 13 timer og 10 000 kalorier er det godt å være på havnivå igjen. For de barksteste avsluttes Norges fineste skitur med et sjøbad før taxien tar deg tilbake til bilen.

Fjellvant

Espen Nordahl (54) har gitt ut guidebok om Troms og besteget Jiehkkevárri hele 51 ganger. Ingen kjenner fjellet bedre enn ham. Foto: Thomas T. Kleiven

– Hvorfor tiltrekkes du av Jiehkkevárri-traversen?

– Å bevege seg oppover og nedover dette fjellet i vekslende forhold over så mange timer gjør at du virkelig opplever naturen i alle sine fasetter. Å komme til taket av Troms og være en del av de majestetiske Lyngsalpene er stort. Kontrasten mellom hav, fjell og bre krever kunnskap, ferdigheter og respekt fra oss som besøker.

– Blir du noen ganger lei Jiehkkevárri?

– Nei. Turen er annerledes hver gang. Snø, vind og sol endrer seg hele tiden og gjør hver tur unik. Favoritturen var nr 50 da jeg overnattet på toppen med samboeren under lyn og torden.

– Hva er du mest spent på foran hver tur?

– Snøforholdene. Med god snø blir alt så mye bedre. De siste årene har mindre snø på vinteren og varmere vær om sommeren ført til at flere større bresprekker er smeltet fram.

– Hva er turens tyngste del?

– Svettejobben er første del av turen opp til ”11-steinen” på 900 meters høyde. Dit må du nå tidlig for å minske sjansen for farlige skredsituasjoner. De siste 10 kilometerne ut mot Fornes kan også være tunge hvis føret er dårlig.

– Er det mange ruter til topps?

– Den tryggeste og vanligste ruten går via Holmbukttinden, men det er også mulig å gå via Blåisens store sprekker eller Sydvestbreens spektakulære brefall.

– Hva kommer du til å tenke før du starter på tur nr 52?

– At jeg gleder meg til å nå fjærsteinene i Fornes.

 

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Ski
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Se video fra DN aktiv