Det damper på Sjusjøen. Kall det gjerne lokal menneskeskapt morgenskodde, den som ikke trekker med vinden men med langrennssirkuset, som oppstår når flere hundre varme skiløperkropper vrenger av seg svette klær og avgir damp i møte med den kalde luften.
Som stjerneskudd nyttårsaften står disse trente menneskene og øser av seg varme i 10–15 sekunder, som stikk i siden på oss normaltempererte som hutrer i slikt vær. Ifølge løypesjefen har det vært nesten 600 løpere i aksjon her denne morgenen, nå virker det som om alle skifter til tørt samtidig. Blant småskravlete smørere og gjennomsponsede suv-er på tomgang, skjærer bred britisk aksent gjennom ståket:
– Andrew! What´s crackin´? Come up for tea and biscuits.
Andrew Musgrave (24) takker ja til gamletrenerens invitasjon, men sender allikevel et halvt bedende blikk til sin nåværende sjef, Emil Søbak Gundersen.
– Bare sørg for å få i deg et skikkelig måltid om ikke så lenge, sier sistnevnte.
– Det er utrolig sært å være fra Storbritannia og leve av langrenn. Men egentlig er dette en typisk historie om hva som gjelder for å lykkes. Uten sult, kommer du ingen vei. Han er det beste eksempelet jeg vet.
Til topps
17. januar 2014, NM på ski i Lillehammer, og i den knøttlille skotske byen Huntly er det minst fem mennesker som følger rennet via private kanaler, telefoner og slikt. Rugbytreneren Roy Young, som konverterte og ble langrennsstrener i stedet, får en sms fra en norsk bekjent, seks ord, ikke til å misforstå: «The norwegian champion is not norwegian». Musgrave hadde vunnet, men får som britisk statsborger ikke gullet i lommen. En uke tidligere har skotten niende beste etappetid opp monsterbakken i Tour de Ski. Året før vinner han NM lagsprint sammen med Martin Johnsrud Sundby. Og året før det igjen blir han nummer to på 15 kilometer skøyting i NM.
Så flyttet familien til Shetlandsøyene noen år, deretter til Alaska, før de bosatte seg i Oyne like ved Huntly nord i Skottland. Da var Musgrave ti år og hadde fått prøve langrenn i Alaska. Han ville fortsette.
Barmark
Rugbytrener i Huntly, Roy Young, fikk i oppdrag å lese seg opp på utholdenhetstrening. Hans egen sønn Andrew Young ville også være med, samt Musgraves søster Rosamund. De løp og de løp, prøvde rulleski, syklet. I åtte år utviklet Musgrave kondisjon og styrke han ville prøve ut i junior-VM i langrenn. Da var han 18 år og tok en sensasjonell niendeplass på ti kilometer skøyting.
Etter oppfordring fra norske skiløpere flyttet Musgrave til snøsikre Hovden. Han skulle egentlig studere kjemi, men ville først ha et friår i Norge.
– Han tok en tredjeplass i et norgescuprenn det året han flyttet. Det var ikke til å tro, men vi skjønte jo fort hva som lå bak, sier Gundersen.
Det som fort kunne bli en eddie the eagle-aktig historie ble ganske raskt det motsatte. Skottens harde treningsregime overgikk norske juniorers arbeid. Ingen holdt Musgrave igjen, ingen i Huntly ante noe som helst om utvikling av langrennsløpere.
– Jeg trente ekstremt hardt, masse intervaller. Altfor mye antageligvis, men jeg ble glad i det, og det har nok ikke tatt skade, sier han.
– I Norge er det så mye talent og vi er ekstremt opptatt av å ta vare på flest mulig så lenge det går an. Det er liksom ikke lov å si til en 18-åring at du aldri kommer til å bli verdensmester. Så da lever mange i troen til de blir 27–30 år og satser alt.
– Det er ingen menneskerett å satse på toppidrett, sier Gundersen som legger til at Musgrave er blant landets beste på en god dag, selv om han fortsatt sliter med å tilegne seg god skiteknikk.
– Han har kommet langt på ren sult, hvert minutt teller for ham. Det rare er at det ikke er mange som er nysgjerrige på Andrews bakgrunn, hvordan han har lykkes.
Fotballøya
I Storbritannia handler det mye om fotball, cricket og rugby. Men utholdenhetstalent finnes det i alle land. Og interessen følger deretter. Det var – ifølge flere ryttere – mer folk og stemning under de tre første Tour de France etappene på De britiske øyer i år, enn resten av rittet i Frankrike. Spurter og brite Mark Cavendish, samt de to tidligere sammenlagtvinnerne Chris Froome og Bradley Wiggins var det som skulle til, og sykling har tatt av. De to beste triatletene i verden er også britiske brødre, som igjen har skapt stor interesse for triatlon som mosjonsaktivitet.
– Men vi kommer aldri til å bli en stor skinasjon, ler Musgrave som allikevel håper å inspirere flere til å satse på dette ubritiske virke.
I hytta til hans gamle trener Roy Young får han oppdateringer hjemmefra. Youngs sønn er også i ferd med å bli god og har flyttet til Norge for å bli bedre.
Selv er Roy Young den eneste treneren i verdenscupen i langrenn med rugbybakgrunn. Musgrave har flyttet til Trondheim der han går ingeniørstudiet på NTNU, lett påvirket av en far i oljebransjen. Men også lagkamerat Thomas Alsgaard har hatt innflytelse på unggutten.
– Thomas overtalte meg om å ta et friår fra skolen denne sesongen og satse 100 prosent på langrenn, sier Musgrave som ikke bare vant NM-sprinten ifjor, han gjorde det i tillegg overlegent. En prestasjon knapt nevnt i britiske medier.
– Da må jeg vinne VM eller OL. For nå er det nesten ingen som vet hva langrenn er engang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.