En mann damper midt i nest siste brattheng i Wyllerløypa i Oslo. Dette er et alpinanlegg. Her betaler man for heiskort, blir trukket til topps, sklir lystent ned. Her har man hjelm på hodet, brillene kalles goggels og menneskene alpinister; her er Gore-Tex, ikke Lycra.
Allikevel. Hos denne mannen er det fullstendig krasj mellom kroppsvarme og utetemperatur. Han trekker ned glidelåsen et par centimeter, det velter damp ut, det trekker gjennom lag med klær, en fuktig hinne dannes på jakkens ytterlag.
Hva i alle dager har du gjort, mann?
– I flere år vant jeg Hemsedal Mountain Challenge (en randoneekonkurranse, du skal gå opp og kjøre ned).
– Så?
– Nei, tror du ikke Overtoppen-gutta, disse langrennsløperne, også har fått smaken for rando?
– Ok?
– Han ene, en høy slank fyr. Fy søren som han gikk.
– Du ble fragått?
– Ja. Men de kan ikke kjøre utfor.
Karl Aksel Aubert smiler. Så ler han litt. Så smiler han ikke mer.
– Han var ti minutter før meg på toppen. Det var umulig å ta ham igjen. Jeg ble nummer to.
– Så nå må jeg trene.
Norsk potensial
Hvis du spør en franskmann om vedkommende vil være med på skitur, vil personen mest sannsynlig stille opp med randoneeutstyr. Og dette kan være noe av grunnen til at internasjonal langrenn sliter med rekruttering, spesielt fra land som Italia, Frankrike, Tyskland, Østerrike. For det finnes rikelig med kondisjonstalent, det styres bare inn mot en annen skiform.
– Vi tror Norge kan bli en av de ledende nasjonene hvis flere skiløpere får øynene opp for dette, sier Bartnes.
Organisert trening
Tirsdag kveld denne uken gikk minst 30 personer opp Wyllerløypa med feller under skiene, noen helt til topps og ned igjen, andre trente intervaller i nedre deler av nedfarten, teknikk og felleskift. Idrettslaget Njård startet på nyåret organisert randotrening.
– Jeg skal gå Haute Route senere i vinter og må være forberedt, sier Jørn Justad-Berg som er her for første gang. Det er også Oda Wennemo, tidligere landslagsløper i orientering.
– Jeg ble anbefalt å prøve. Det er tungt, skikkelig tungt.
Et nytt drag startes. Rundt 15 personer klyver motstrøms, helt i kanten av alpinbakken.
– Det er kondomdress og karbonski her også, ropes det.
Egen trasé
Det anslås fra flere hold at det hver dag hele vinteren er opp mot 50 som går opp og kjører ned, bare her i Wyllerløypa. Og det har de lov til, det sørger allemannsretten for.
– Men anleggseier kan bestemme mye på grunn av sikkerhetshensyn, sier jurist Marianne Reusch.
– Flere har allerede merket av egne randoneetraseer i alpinbakkene, legger hun til.
Markedssjefen i Tryvann Vinterpark, Hanne Norstrøm-Ness, sier de ønsker alle velkommen i anlegget.
– Men vi ønsker selvfølgelig at folk betaler heiskort, det er det vi lever av, sier hun.
At det er blitt populært å gå opp selv, er ennå ingen trussel for anleggseiers økonomi, selv om et normalt ettermiddagskort koster 310 kroner.
– Volumet er ikke så stort her oss, så det blir ingen lekkasje sånn sett. Men vi er veldig opptatt av sikkerheten i dette. Det er rett og slett livsfarlig med en haug med folk som går oppover i en alpinbakke. Derfor har vi egen randotrasé, og det håper vi alle respekterer, sier hun.
Et siste drag
Dette er altså vinteridretten der nordmennene ikke er best. Men forholdene er upåklagelige stort sett over hele landet. Det startet med fjellentusiastene, men nå kommer altså kondisjonistene etter. Til lett irritasjon for mannen som år etter år vant Mountain Challenge i Hemsedal.
– Jeg bor på Midtstuen. Der kan jeg gå lysløypen hjemmefra opp til Tryvann, kjøre ned i bunn av Wyllerløypa på andre siden av åsen, gå tilbake til Tryvann og kjøre hjem igjen. Topptur midt i byen omtrent, sier Karl Aksel Aubert og bestemmer seg for å bli med gjengen fra Njård opp et siste drag.
Ungene hans er på alpintrening. Han benytter tiden til å trene. Nå lyser det i øynene hans, Aubert legger seg helt i front. Det river i lungene.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.