I et låst rom med runde kikkervinduer på dørene, så langt under jorden at ikke engang det moderne telefonnettet makter å finne signal, står to menn og roper til en syklist i trikot. Han tråkker iherdig på en ergometersykkel, og synes ikke å ense omgivelsene.

For å se hvilke justeringer Reidar Borgersen eventuelt må gjøre med teknikk og arbeidsøkonomi, må han presses maks. Joar Hansen (i midten) og Bent Rønnestad følger utviklingen. Begge foto: Hampus Lundgren
For å se hvilke justeringer Reidar Borgersen eventuelt må gjøre med teknikk og arbeidsøkonomi, må han presses maks. Joar Hansen (i midten) og Bent Rønnestad følger utviklingen. Begge foto: Hampus Lundgren (Foto: Dagens Næringsliv)

Mannen som for øyeblikket er utstyrt med neseklype og oksygenmaske er norgesmester i temposykling, Reidar Borgersen.

Med hjelp fra førsteamanuensis ved Høyskolen i Lillehammer, Bent Rønnestad og testleder ved idrettsfysiologisk testlab, Joar Hansen, skal han finne ut hva som skjer med prestasjonen når han er sliten.

Tøffe tester

– Kom igjen nå, gi alt du har, roper Joar Hansen til Borgersen som er på slutten av en Vo2-maks test, en syv-åtte minutters test, med fartsøkning hvert minutt, hvor man sykler helt til utmattelse.

Svettedråpene ligger som perler på skulderbladene som ikke beveger seg en tomme over sykkelstyret. Hvesingen fra plastrøret som stikker ut av munnen blir stadig mer intens, før Hansen endelig konstaterer:

– Og der er du i mål!

Fartsøkning fra minutt til minutt, helt til utmattelse, bringer frem svetteperlene på Reidar Borgersens rygg.
Fartsøkning fra minutt til minutt, helt til utmattelse, bringer frem svetteperlene på Reidar Borgersens rygg. (Foto: Dagens Næringsliv)
Borgersen begraver ansiktet i et håndkle mens han rutinert tråkker rolig på sykkelen. Selv om han har gitt alt, virker han særs pigg.

Hvilket lover godt for de påfølgende 30 minuttene hvor han skal sykle med en watt tilsvarende to i laktat, en sone han kan ligge i relativt lenge før han blir sliten.

– Etter denne testen repeterer vi en test med akkurat samme belastning som i uthvilt tilstand, for å se hvordan arbeidsøkonomien hans er i trøtt tilstand, forklarer Rønnestad, som i tillegg ser på kraftutviklingen i tråkket og evnen til fettforbrenning.

Best når det gjelder

– Denne testen kan si noe om hans evne til å forbruke fett i forhold til karbohydrater etter lengre tids arbeid. Hvis man ønsker å jobbe bevist med dette, kan denne testen være til hjelp for å avdekke eventuelle treningseffekter, forklarer Rønnestad.

Vanligvis blir utøverne kun testet for maks O2-opptak og laktatprofil, for å se hvordan de ligger an prestasjonsmessig. Med dette nye testbatteriet, som er utviklet i samarbeid med Norges Cykleforbund, får de mer informasjon om hva utøveren eventuelt må jobbe med når det gjelder mest – nemlig i siste delen av et ritt.

– Hvis du er kjempegod når du er uthvilt, og dårlig når du er sliten, vinner du ikke ritt, sier Borgersen etter gjennomført test.

Blir ikke best med 4x4

Utover at Borgersen bruker venstrebenet mer enn høyrebenet når han begynner å bli sliten, viser det seg at det er det lite som skorter på arbeidsøkonomien til den meritterte syklisten.

– Veldig mange får en negativ endring i kraftutviklingen i pedaltråkket når de er slitne. Det så vi ikke vi hos ham, hvilket nok har noe med at han har mange timer i treningsbanken, som gjør at han holder bedre på tråkket i trøtt tilstand, forklarer Rønnestad, før Borgersen legger til.

– Intervalltrening øker kapasiteten, men du blir ikke best til å spurte etter fire timer med 4x4-trening. Du må gjøre mange gode repetisjoner når du er sliten, forteller Borgersen, som i juni akter å forsvare tittelen i NM i Landevei i Mjøsregionen.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.