Trebarnsmoren har alltid trent, men var lenge skråsikker på at hun aldri skulle delta i løp. Men så begynte hun å leke med tanken. Hun bestemte seg for å gå rett på et maraton, av den enkle grunn at hun ikke liker å løpe raskt. Heller rolig og langt. Det ga mersmak, og 18. april i år stiller hun som en av 220 løpere til 160km i Tec 100 i Sverige.

– Min første ultradistanse var spontan og ikke planlagt. Dette var i april 2014. Jeg var påmeldt som pacer da min mann skulle løpe sin første 100 miles (cirka 160 km), forteller Vika.

En pacer er en som kommer inn på en bestemt tid eller distanse for å støtte løperen mentalt. Planen var at Vika skulle løpe 30 kilometer sammen med ham, men det endte med 60 kilometer.

– Vi løp gjennom en hel natt i en svensk skog. Dette er det løpet jeg skal løpe nå i april. Da blir det hele distansen, med eget startnummer. Jeg gleder meg!

Seks løp i kalenderen

Det arrangeres 29 Ultraløp i Norge i 2015, i 2007 var tallet fem. For dem som vil teste sin mentale og fysiske utholdenhet til det maksimale, er løp som per definisjon er lenger enn et maraton, noe å se nærmere på.

– Å løpe langt i terreng er en eventyropplevelse, sier nyfrelst ultraløper Andreas Claesson. Han er godt igang med forberedelsene lenge før vinteren slipper taket.
– Å løpe langt i terreng er en eventyropplevelse, sier nyfrelst ultraløper Andreas Claesson. Han er godt igang med forberedelsene lenge før vinteren slipper taket. (Foto: Privat)
Andreas Claesson (34) begynte først å trene i voksen alder, og startet med spinning. Han gjorde sitt første Ultraløp i 2013, i år har han seks stykk oppført i kalenderen.

– Jeg hadde slitt med skader. Gjennom finsliping av teknikk rettet jeg opp løpesteget og ble kvitt problemene – da hadde jeg bare lyst til å løpe mer!

Årets første løp er «Lysefjorden Inn», 62km og 2500 høydemeter i mektige naturomgivelser, inkludert opp og ned Prekestolen. Byløping er ikke høyt oppe på Andreas’ ønskeliste:

– Jeg er mest opptatt av opplevelsen, av eventyret. Mitt første maraton gikk i de franske alper – etter det har jeg vært hekta på terreng- og fjelløp.

Legg en plan, men vær fleksibel

Andreas har ideelt sett to kortere økter på 90–120 min, en langøkt på 180 min eller mer, og en styrkeøkt.

– Dette er hovedplanen, som jeg justerer ut ifra hvilke instruktørtimer jeg har på senteret jeg jobber.

Jeanette trener stort sett hver dag opp mot TEC – hun kjører fire løpeøkter på 20–30 km og to økter med styrke og intervall. Spørsmål om antall kilometer lagt ned i uken, blir hun litt stresset av:

– Med tre barn er det sjelden planen går som jeg har tenkt! Jeg har selvfølgelig en plan, men i et familieliv er det selvsagt totalbelastningen i hverdagen som går foran. For eksempel prioriterer jeg hvile de dagene vi har «barneshow» nattetid. Jeg liker også å utfordre meg selv på å trene til litt ukonvensjonelle tider – som å ta en løpetur klokken 23.

En periode kjørte hun kun på med løping, men det ble for ensformig.

– Det at jeg har lagt inn mer variasjon, med styrke og gruppetimer, har gjort at jeg tåler å løpe både lengre og raskere.

Spise, spise, spise

I kostholdet lever begge etter en hovedregel: mest mulig mat. Det er utfordrende å få i seg nok næring.

– Jeg spiser og spiser. Ingen spesielle dietter, men sunn og næringsrik norsk husmannskost, sier Jeanette.

– Det er viktig å spise underveis. Jeg har med energibarer for det meste, men jeg kan også ha med taco på langtur, det fungerer utmerket!, mener Andreas.

For sitt første ultraløp i 2015 har Andreas satt seg A-, B- og C-mål. Han skal ikke risikere å bryte fordi han underveis innser at han ikke når mål A. Optimalt vil han legge opp til én time per ti kilometer pluss en time per 1000 høydemeter.

Andreas Claesson nevner et par av sine triks for å gjennomføre et løp på 125 km:

– Jeg oppnår runner’s high og low flere ganger. Det er det fine med ultraløp! Det å kjenne på disse ekstreme mentale motsetningene. Jeg kan telle noe, antall skritt for eksempel, til neste check point. Dessuten passer jeg på å minne meg selv om å nyte utsikt og vakre omgivelser.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.