Parkeringsplassene rundt Skøyen i Oslo er fulle av fine biler, eldre biler, elbiler og biler uten tak. Men det finnes kun én ombygd Citroën Berlingo med en butt, tykk og oransje kajakk på taket, en hjemmesnekret seng i bagasjen; under sengen en øks, en sag og Zalo, et par rulleski, noen nøtter og en tørrdrakt.

Bilens eier går aktivt inn for å skaffe seg venner som bor i nærheten av demninger, og hadde dette vært et punktum ville nok mannen fremstått som splitter pine gal, men det er han altså ikke: Mathias Fossum (29) er «Fossemannen», en kalkulerende, analytisk og eventyrlysten økonom med yrkestittel «business controller», og et rykte som Norges beste elvepadler.

Det er når demningen brister han virkelig våkner, når snø blir vann og bekk blir flod, helt uavhengig om elven renner gjennom Patagonia, Canadas indre eller på grensen mellom Oslo og Bærum.

Urban padling i Lysakerelven
Oslomarkas skiføre er på vei ut i havet. Med smeltevannet følger en økonom. Når skjorten er av kalles han bare ”Fossemannen”.
01:45
Publisert:

– Det er litt annerledes naturopplevelser her i byen. Urørt er kanskje ikke ordet, sier han og svinger av E18, ved utløpet til Lysakerelven.

– Sesongen her er meget kort. Når det først blir varmt, så smelter nesten all snøen i Nordmarka på én gang. Da må en bare følge med, og det er derfor jeg allierer meg med folk som bor nærme demninger, sier Fossum og smiler.

Mathias Fossum setter fart nedover Lysakerelven og treffer den krevende fossen perfekt.
Mathias Fossum setter fart nedover Lysakerelven og treffer den krevende fossen perfekt. (Foto: Thomas T. Kleiven)
 

Ettermiddagsrushet

Han parkerer langs veien og venter på padlekameraten Simen Eide som også kjører en ombygd Berlingo. Eide kommer rett fra jobb i Oslo sentrum der han driver med «risikomodellering på finansielle modeller, aksjer og derivater og slikt». Omtrent midt i rushtrafikken på Vollsveien river de av seg arbeiderklærne og snører på seg kveldsuniformen; tørrdrakt er et must i det iskalde vannet. Én Berlingo blir stående, de kjører sammen videre oppover langs det urbane vassdraget, langs elven Fossum lærte å padle da han var 12 år.

Nå regnes 29-åringen for å være Norges råeste elvepadler. Han har droppet utfor 20 meter høye fosser, padlet i juv med loddrette fjellvegger på begge sider der den glefsende elven i midten er eneste veien ut i live. I Alaska har oslogutten kjempet i grizzlyens rike, han har fulgt smeltevannet fra den patagonske vinteren ned i chilenske dalstrøk. British Colombia, Mexico, Canada. Men han mener Norge, uten tvil, er det beste landet å padle i.

– En tysker regnet på det og kom frem til at han kunne padle to elver i Norge hver dag og holde på i 40 år uten å padle i samme elv. Det er unikt, sier Fossum.

– Det er derfor vi må ha ombygde biler. Padling er nesten en bilsport. Vi kjører fra elv til elv, sover, spiser. Jeg har alt jeg trenger i berlingoen.

– Hvor mange døgn tilbringer du i bilen årlig?

– 70–80, tenker jeg.

Selv for de beste elvepadlerne er det en selvfølge å inspisere elven før man setter utfor strykene.
Selv for de beste elvepadlerne er det en selvfølge å inspisere elven før man setter utfor strykene.
 

Grenseelven

Kameratene har sluppet seg ut i elven ved Røa i Oslo. De dras mot fjorden i hvite fosser, passerer villabebyggelsen på Jar, men i elven som utgjør grensen mellom Oslo og Bærum får man stedvis en fornemmelse av noe inngrepsfritt og vilt. For Fossum er alle elver juveler og hans største fiende er kraftutbyggerne.

– Det finnes små bygder jeg nesten ikke tør vende tilbake til. Når grunneiere søker om konsesjon for å bygge ut vannkraftverk, blir søknaden sendt på høring til alle som blir involvert, også oss padlere. Vi har sørget for at kraftverksplaner ikke er blitt innvilget på grunn av padleinteresser, sier han stolt.

Men det har også gått andre veien, der yndede vassdrag er tørrlagt etter mange års kamp.

– Vi er ikke alene. Med oss på laget har vi ofte Turistforeningen, lokale jakt- og fiskelag samt Naturvernforbundet.

Fossum er også blitt beskyldt for å gyroinfiserte lakseelver på Vestlandet.

– Sunnmøre er et område der vi ikke blir særlig godt mottatt. Jeg skulle fylle bensin i en liten bygd en gang. Det kom en fyr bort til meg og bare la telefonen sin inntil øret mitt.

Stemmen i andre enden var brisk, men tydelig: «Dere får bare se å komme dere til helvete vekk fra bygda».

– Vi har prøvd å forklare at det nok er oppdrettsnæringen og ikke kajakkpadlerne som er kilden til problemet. De tror vi drar med oss lakselusen.

Uansett må utstyret desinfiseres før han padler nye elver for å eliminere den faktiske risikoen det er å dra med seg uønskede parasitter på tvers av vassdrag. Mattilsynet har godkjent praksisen.

– Det er vel bare uvant å se folk komme susende ned elvestryk i kajakk. Mye bråk blir det ikke. Men noen oppskårede dekk er det blitt, sier han.

Fra jobben hos Verisure på Lysaker har elvekajakkpadler Mathias Fossum kort vei til bratt moro i Lysakerelva.
Fra jobben hos Verisure på Lysaker har elvekajakkpadler Mathias Fossum kort vei til bratt moro i Lysakerelva. (Foto: Thomas T. Kleiven)
 

Urban villmark

Fossum og Eide vingler mellom Oslo og Bærum, de bokstavelig talt svever fra den ene kommunen til den andre i grenseelven. Langs bredden er tilrettelagte stier. Det er ettermiddag og joggere på begge sider av elven. I midten drives det som internasjonalt kalles «white water kayaking». En aktivitet i vekst, men ikke for de store massene.

Videre mot Oslofjorden seiler økonomene på vinterens skiglede. De blir med siste rest av nedbøren fra februar. Lysakerlokket i det fjerne, rør under t-banelinje 5.

Fjernt fra villmark, men en elv i toppklassen. De stopper, oppjagede begge to.

– Tja, hva vi har opplevd, spør du? Jeg fant en sparkesykkel her oppe, sier Fossum.

– Og en tråbil. En avistralle og en fotball.

– Og vi så en rev, skyter Eide inn.

Litt natur ble det altså på årets smeltevann. For nå er det snart ikke mer der det kommer fra. Men da kommer ombygde berlingoer til sin rett. Du ser dem snart på en landevei nær deg.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.