Viddas mann

For å bli god på ski må en ha robuste lunger og viljen til en sjømann. Kanskje en oppvekst i et trøndersk lokalsamfunn, ivrige foreldre, sansen for snø. Petter Eliassen er skolebokeksempelet på hvordan en skiløper blir til, men han ble ikke best mens han var på landslaget. For å bli det må en ha det lille ekstra, det udefinerbare. Det sitter gjerne i hodet.

– Å trene på Finnmarksvidda har gjort noe med meg som utøver, sier han og ser ned i snøen der de små sporene avslører at noen har vært her før ham i morges.

Men rypekullet lettet allerede da han åpnet bildøren ved parkeringsplassen ved Stilla i Alta. Herfra er det vidde til langt inn i Finland.

– En ting er å gå på ski i maskinpreparerte løyper med mye folk og kupert terreng. Vidda er annerledes, sier han.

– Det er lett å gå tom her. Man kan kanskje si at vidda bygger karakter.

29-åringen debuterte i verdenscupen i 2009 og har fjerdeplass på femmila i Kollen 2013 som bestenotering. Så mistet han landslagsplassen, vurderte å avslutte karrieren men fikk tilbud av Thomas Alsgaards private satsing, Team Leasplan Go. Eliassen, som sammen med familien flyttet til Alta i 2013, skulle prøve seg på lange distanser.

«Bedre grunnlag»

Og fra hans nye hjemsted skulle det være mulig å gå noen mil. Spesielt om våren.

– Ifjor gikk jeg på ski til ut i juni. Det merket jeg godt da barmarkstreningen tok over. Jeg hadde et bedre grunnlag enn jeg hadde hatt før, sier han.

I vinter vant han omtrent alle de største langløpene. Seieren i Birken smakte best, mot slutten av rennet rykket han fra verdenscupvinneren Martin Johnsrud Sundby. Det ble en historisk seier, han satte rekord og ble samtidig den første uten festesmurning til å vinne rennet.

– Jeg får utfordret meg selv mer her enn jeg gjorde i sør. Her kan jeg gå 10-12 mil på skare uten å se et menneske. Men jeg kan også gå tom og havne i dårlig vær, sier Eliassen som trener mindre skjematisk enn han gjorde mens han bodde i Trondheim. Her følger han mer dagsform og værmeldingen.

– I opptreningen til sesongen trener jeg normalt og følger et program, men det er det som skjer nå som er den store forandringen for min del, sier han og snur seg mot Kautokeino.

Så forsvinner han mellom fjellbjørka.

Nordnorsk satsing

Skal vi tro langrennssjef Åge Skinstad kan det bli flere skiløpere som følger Eliassens eksempel i årene fremover.

– Skiløpere trekker dit det er snø. Det er derfor så mange har bosatt seg i Lillehammer og trener på Sjusjøen, sier Skinstad.

– Men i Finnmark er forholdene supre veldig lenge, så jeg ser ikke bort i fra at for eksempel Alta kan bli en viktig by for norske skiløpere i fremtiden, legger han til.

Leder i kretsen, Per Oskar Andersen, hevder nivået på løperne i nord er bedre enn på lenge. Totalt har seks finnmarkinger i vinter deltatt i VM for senior eller U23.

– Det er stor langrennsinteresse her, både blant mosjonister og aktive. Nå har det vært noen år med ganske få utøvere i de yngste klassene, men vi ser med glede at det er på vei opp igjen, sier han og legger til at de beste går milevis på ski i ukene fremover.

– Gjerne til langt ut i juni. Konsekvensen er at vi ofte gjør det sterkt i starten av sesongen, sier Andersen.

Skøyteglad

Det er kommet to centimeter tørr snø som har lagt seg som et teppe over den hardpakkede snøen på vidda. Overalt kan Petter Eliassen skøyte og stake.

– Dette er årets flotteste skidag, kommenterer han etter en runde i en svakt skrånende åsrygg.

Treningskameratene i nord er av den harde sorten. Her gir man blaffen i pulssoner og kontroll. Etterstreber heller det motsatte i blant.

– Flere av løperne her, blant annet den legendariske Øystein Rønbeck, har vist meg hvor lista skal ligge på vidda. En langtur er virkelig lang, sier Eliassen og kikker på klokken, han skal etter planen ned og hjelpe snekkerne med husbyggingen.

– De kan godt løpe 15-timers turer om sommeren. Sover over i gammer på fjellet. Det finnes ikke mange i Norge som har tøyd strikken lenger enn denne gjengen, sier den utvandrede trønderen som flere ganger har vært med på ekstremturene.

Kameratgjengen hadde lenge sin egen klubb kalt «Viddelaget». Mottoet «viddas gutter firer faen ikke» sier det meste. Laget er nå historie, formalitetene var visstnok ikke på plass.

Eliassen klarer ikke bestemme seg for om han skal gå mer på ski eller bygge hus.

– Jeg har nok også strukket grensen mer etter at jeg flyttet. Det ligger vel litt i viddas natur.

Langløpskongen setter stavtrinsene hardt ned i snøen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

– Nei, jeg får bare ringe byggherren og si at jeg må «jobbe overtid» i dag.

– Nå skulle jeg gjerne gått hele dagen.

Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.