Over Årungen i Akershus styrer en båt lastet med et praktstudium i moderne treningsvitenskap. Det eneste de to langstrakte skikkelsene ombord har til felles er pasjonen for å ta i et tak. Å ro en dobbeltsculler er millimeterpresisjon, der den enes avvik er den andres sikre sprekk. I denne øvelsen skal alt helst være likt; retning på bevegelser, vinkler, timing og kraft. Kjetil Borch (25) og Nils Jakob Hoff (30) er kanskje rosportens beste match, men det er ganske uforståelig etter å ha sett muskelbiopsien deres; den ene spekket med raske og eksplosive fibre, den andre er seig og slank. Over Årungen styrer båten som på sett og vis forklarer hvorfor noen blir verdensmestre, mens andre er overtrent og avdanket før puberteten.
– Vi er som natt og dag, sier Borch.
– Det er ikke lett å gi et forståelig svar på hvorfor vi er så like i båten.
Selv er han kraftig bygd og løfter 200 kilo i knebøy som er roernes viktigste styrkeøvelse. Dette er 100 kilo mer enn makkeren Hoff klarer. 65–70 prosent av kraften i roing utvikles i lårmuskulaturen. Hoff må dermed trene annerledes styrke, mer vekter. Borch er følsom for trening og trenger lang restitusjonstid og mye hvile. Hoff kan bare kjøre på. Borch blir «ødelagt» av langvarig kondisjonsøkter. Hoff kan bare kjøre på. Borch har kraftig astma, mens Hoff har superlunger og trener 150 timer mer enn Borch i året.
– Men i båten er vi fortsatt dønn like, sier Borch.
– Det er ganske rart.
Samme kraft på vannet
Den russiske biomekanikeren Valery Kleshnev har utviklet et måleapparat som gir nøyaktige svar på hva den enkelte roeren produserer av kraft over en 2000 meters distanse. Selv om Borch er overlegen på tester inne på romaskinen, endrer bildet seg fullstendig når teamet er satt på sjøen. På vannet produserer duoen den samme kraften i hvert tak, målt i watt, stikk i strid med hva utgangspunktet skulle tilsi. Og når de er på sitt beste, holder dette helt til mål, helt til VM-gull som i 2013.
– Det er mye rart som går fort, er Hoffs egen analyse.
Han blir beskrevet som den fødte roer, som skapt for den sirkulære robevegelsen.
– Tradisjonelt følger man ganske like treningsprogrammer. Det kan medføre at enkelte får full uttelling av treningen, mens andre responderer dårlig, sier han.
Begge er opptatt av å få frem at det er mange veier til rom, og innen idrettsvitenskapen er det spesielt de siste årene dokumentert at det er store individuelle forskjeller på hvordan kroppen responderer på en lik treningsøkt. Blant annet er det gjort målinger på Høgskolen i Lillehammer som indikerer at hjertets slagvolum kan variere enormt fra person til person under en gitt intensitet. Altså mengden blod hjertet kan pumpe ut per slag under for eksempel rolig langkjøring på 120 pulsslag i minuttet. Det kan også se ut som genetikk og treningshistorie har stor betydning for hvordan man bør designe et styrkeprogram til den enkelte, der antall repetisjoner og sett varierer fra person til person.
Åpen dialog
– Utsetter man alle for lik arbeidsbelastning, så får man nok mye rare resultater, sier superduoens svenske trener Johan Flodin og legger til:
– Det gjelder vel uansett hva man holder på med.
Flodin tok over treneransvaret for de norske landslagsroerne i 2012, og året etter vant Borch og Hoff VM-gull i dobbeltsculleren. Da hadde Flodin allerede angrepet hverdagen på en annen måte. Hva er den enkeltes styrker og svakheter? Hvordan tilpasse treningen deretter? Svensken holder tett kontakt med utøverne om hvordan de til enhver tid føler seg. På vannet må de naturlig nok trene sammen, men ellers er oppleggene spesialisert.
– Jeg tror vi begynner å nærme oss et tak for hvor mye trening en toppidrettsutøver klarer å gjennomføre totalt per år. Det gjelder nok i de fleste kondisjonsidretter. Men jeg er sikker på at vi kommer til å få mye mer persontilpassede opplegg i flere idretter fremover.
– Og det gjelder hele livsstilen, sier Flodin.
Det pøsregner på Årungen. Etterhvert eneste drag på vannet ber treneren roerne om å analyserer intervallet. Så trekker han følgebåten unna og brøler ut når det er klart for nytt drag. Den lange, slanke båten akselererer raskt, uten at bevegelsene er kavete. Det er kraftfullt og kontrollert – helt synkront.
Unødig treningsstress
Til helgen er det duket for EM i Poznan i Polen og duoen har vist meget god form på trening. I denne øvelsen skal utøverne være mest mulig homogene, det er ikke slik at den enes kondisjon kan ta over for den andres eksplosive styrke hvis kreftene tar slutt midtveis.
– Når vi ror på vårt beste, merker jeg ikke at Nils sitter i samme båt. Og det er ikke fordi han ikke tar i. Det er fordi vi tar i like mye begge to, med perfekt timing, forklarer Borch.
Etter nesten halvannen time på vannet vender laget mot Olympiatoppen for økt nummer to. Dette er som regel styrketrening tilpasset den enkelte, samt annen form for kondisjonstrening. Å bli best handler om å være tålmodig og trene mye og riktig over mange år. Det er ingen hemmelighet. Allikevel opplever det store flertallet aldri toppresultater.
– Det er mange unge som blir påvirket av en tøff treningskultur, sier Borch etter økten.
Han er redd noen tror de må trene mest for å bli best.
– Det er bare tull og tøys.
Selv innrømmer han at det er tungt å se at makkeren skal ut å trene, mens han selv må ligge på sofaen og restituere.
– Men vi er så forskjellige alle mann. Det er noe unge utøvere må innse slik at man ikke stresser unødig. Dessverre faller mange talenter av fordi de ikke har lest kroppens signaler på riktig måte.
– At selv vi som ror i samme båt, trener så ulikt, er et godt eksempel på at man må stole på seg selv, ikke på treningsprogrammet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.