Kort oppsummert: det blir elendig jakt sør for polarsirkelen. Flere fjellstyrer har allerede fredet rypejakten i år, blant annet i Dalsbygda der det lokale jaktlaget har registrert den laveste kyllingproduksjonen siden de startet takseringsarbeidet i 1992. Den anerkjente forskeren Hans Christian Pedersen mener takseringsresultatene er nedslående lesning.
– Dette er virkelig skremmende. Etter flere dårlige produksjonsår, fikk vi en liten oppgang i 2014 som gjorde at mange håpet stamfuglbestanden ville ta seg opp. Men så kommer et nytt tilbakeslag nå, det er grunn til å rope varsko, sier Pedersen, som jobber i Norsk Institutt for Naturforskning (Nina).
Ikke naturlige svingninger
Mens det ligger an til god jakt i Nord-Norge, er det altså svært magert med fugl fra polarsirkelen og sørover. Årsaken er en kald og våt vår og forsommer som var katastrofal for kyllingenes overlevelse. I tillegg er det lite smågnagere, som fører til at smårovviltet tar mer fugl og egg.
Christiansen mener man nå må slutte å bortforklare et dårlig rypeår med naturlige svingninger. Hønsefugl har en formidabel reproduksjonsevne, og bestanden svinger til dels kraftig fra år til år. Bekymringen nå er stamfuglbestanden, altså antall voksenfugl, har gått ned i mange år.
– Når man har en marginal bestand i utgangspunktet, så blir et slikt elendig produksjonsår nesten katastrofalt, sier han.
Masse storvilt
Også Jo Inge Breisjøberget i Statskog er bekymret.
– Spesielt for skogsfuglen ser det virkelig ille ut, sier han.
Det paradoksale er at mens småviltet sliter, har det aldri vært mer storvilt enn nå. Breisjøberget mener dette godt kan henge sammen.
På starten av 1970-tallet ble det skutt rundt 5000 elg i Norge årlig. I dag skytes det rundt 35.000. Enkelte steder i landet har verdens tetteste elgbestand. For 50 år siden drev man ikke bestandsskogbruk på samme måte som i dag og bøndene bodde på setrene gjennom sommeren. Da man flyttet og tok med seg beitedyrene, fikk storviltet mer boltreplass. I tillegg var det ikke lov til å skyte elgkalver på den tiden, man tok hovedsakelig ut voksne dyr. Så snudde elgforvaltningen, produksjonsdyrene ble spart. I takt med at bestanden har vokst, blir det naturlig nok også flere kadavre samt slakteavfall rundt i naturen. Dette er matfat for smårovvilt som for eksempel rev. Når man legger til at det frem til midten av 70-tallet var gjevt å jakte rev fordi pelsprisen var høy, mens det i dag ikke er et marked for dette i det hele tatt, så har man fått kanskje tidenes største revebestand, sier Breisjøberget.
Og reven jakter småvilt hele året.
Må jakte rev
– Folk er veldig interesserte i rypejakt og ivrer etter å komme seg ut, men mange er ikke like opptatt av rypa og hva som gjør at vi kan jakte på en bestand i overskudd. Hvis småviltjegere også hadde skutt én rev hver gjennom jaktsesongen, så ville det kanskje hjulpet småviltbestanden, sier Breisjøberget.
Han presiserer at dette er komplisert og at det er mange faktorer som spiller inn på viltbestander.
– Men vi vet at det er mye rev, mye hjortevilt, og lite rype og skogsfugl.
– Hvorfor kan man ikke bare frede fugl et år eller to?
– Det ville nok ikke hjulpet så mye, reven og andre predatorer jakter uansett. Men det er all grunn til å vise moderasjon i år og spare hunnfugl, sier han.
Dårlig tidspunkt
Pedersen i Nina håper småviltforvaltningen kan løftes opp på et høyere nivå enn i dag. Nå er det rettighetshaver som styrer forvaltingen, mens storviltjakten styres mer på et kommunalt plan.
– I naturmangfoldsloven står det at vi skal høste av et høstbart overskudd. Man kan virkelig stille seg spørsmål om det er det vi gjør nå. Offentlig forvaltning bør ta mer tak og definere hva som er et høstbart overskudd.
Senere i høst kommer artsdatabankens liste over truede arter. Tidligere i år ble det kjent at li- og fjellrype vurderes som nær truet. Et kriterium for å havne på denne listen er at bestanden skal ha blitt redusert med minst én tredjedel på ti år. Årets katastrofale kyllingproduksjon kommer på verst tenkelige tidspunkt, mener Pedersen.
– Nå må vi virkelig begynne å følge med på disse fuglene, sier Pedersen.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.