– Skal vi bli best i verden, må vi anvende fluor, sier Knut Nystad (45).
Smøresjefen for det norske langrennslandslaget er i full sving med å teste skiparken før Holmenkollen Skifestival. Norge tester bortimot 150 skipar denne helgen. I tillegg kommer 15 andre nasjoner som leter etter vinneroppskriften. Alle inneholder fluorstoffer. Fagfolk og skismøringsprodusenter strides om hvorvidt stoffene er skadelige.
Glir på fluor
Årets renn i Holmenkollen ble nok en triumf for de norske langrennsløperne, med fire av seks pallplasser. Therese Johaug var mest suveren av dem alle. 3 minutter og 46 sekunder hadde hun på å gjøre seiersbrøl, kysse skiene og prise smøreteamet før andrekvinne Ingvild Flugstad Østberg krysset målstreken. Hadde hun gått like fort uten fluor i glidsonen?
– Hun hadde ikke vært i nærheten av å vinne med så god margin, og det er ikke utenkelig at hun ikke hadde vunnet, sier Nystad.
I tillegg til en vann- og smussavstøtende effekt som gir overlegent best glid, er fluorstoffer klassifisert som noen av verdens farligste miljøgifter. Stoffene finnes i ulike forbindelser, som PFOS som ble forbudt i 2007, og PFOA som sannsynligvis blir forbudt i 2016. Så hva erstatter produsentene de forbudte fluorstoffene med?
– Fluor, svarer administrerende direktør i Swix, Ulf Bjerknes, som understreker at han kun svarer for Swix, og ikke andre produsenter som også fører fluorbaserte glidere.
– Er kjemikaliene dere erstatter med trygge?
– Ja, vi forholder oss til de regelverkene Norge og EU beslutter. Det følger vi til punkt og prikke, sier Bjerknes, som mener nye reguleringer ikke vil redusere standarden på deres produkter.
– Vi har tatt bort stoffer som kan brytes ned til PFOA. For to-tre år siden fikk vi midler fra forskningsrådet for å utvikle fremtidens miljøskismøring. Det finnes C6-teknologi og C8-teknologi, C8 er ikke nedbrytbar og utgjør problemet rundt akkumulering i organismer som kanskje er hovedutfordringen med fluorerte stoffer. Den faser vi nå ut, sier Bjerknes.
Ønsker forbud
Landslagslege for skiskytterne, Baard I. Freberg, har forsket på helseeffekten ved bruk av fluorprodukter. I 2014 disputerte han med den medisinske doktorgraden «Exposure characterization and pulmonary health effects in professional ski waxers». Her fant han at helseeffektene av fluorstoffer kunne innebære akutte og alvorlige langtidseffekter.
– Vi vet fra forskning at de små partiklene vi puster inn fra gliderne og fluorpulveret går helt ned i lungeblærene hvor det lager en betennelsesreaksjon. Det vil føre til en nedsatt lungefunksjon. Denne skaden er reversibel, men hvis du stadig blir utsatt for slike betennelsesreaksjoner står du i fare for å utvikle blant annet kols. Det er ikke reversibelt, sier Freberg, og legger til:
– Tilsvarende små partikler går over i blodet og lagrer seg i kroppen. Det som er så farlig er at det brytes så langsomt ned, og dermed er det fare for at det hoper seg opp i kroppen, forklarer landslagslegen.
Han mener myndighetene bør ta større ansvar for hvilke stoffer som er tillatt i skismøring.
– Vi må gå mye hardere på myndighetene. Etter min mening er de fluoriserte forbindelsene vi finner i mange skismøringsprodukter noe svineri som må forbys, sier Freberg.
Falsk trygghet
Fagrådgiver i marinbiologi og forurensing i Norges Naturvernforbund, Per Erik Schulze mener det nye forbudet innebærer falsk trygghet fordi søsterkjemikaliene som fortsatt er lovlige brytes ned til PFOA og PFOS i naturen.
– Stoffer som i utgangspunktet er giftige tillates opptil en viss såkalt grenseverdi. Når de kombineres med andre giftige stoffer blir ikke den kombinasjonen risikovurdert for nye grenseverdier. Dermed er man innenfor regelverket.
Statssekretær Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet mener kritikken er et bomskudd.
– I saken om fluorstoffene bidrar norske miljømyndigheter internasjonalt og vi er blant foregangslandene i flere fora. Den europeiske kjemikalieregulering er i stor grad basert på at stoffer risikovurderes og reguleres enkeltvis. Til tross for dette har Norge vært med på å utfordre dette systemet gjennom forslaget vi har utarbeidet sammen med Tyskland til regulering av stoffet PFOA i forbrukerprodukter. Dette forbudsforslaget inkluderer i tillegg til PFOA også mange forløpere til PFOA. Dermed reguleres en hel gruppe av stoffer. Det er viktig å understreke at det ikke er full enighet internasjonalt om at alle fluorstoffene er farlige. Nå forskes det på dette området, og vi følger nøye med. Det er imidlertid ikke faglig grunnlag for å regulere alle de perfluorerte stoffene som gruppe per i dag.
Schulze mener det er på tide å fokusere annerledes:
– Det burde være en konkurranse i skigåing, ikke i skismøring. Hvis ingen har tilgang til fluor, stiller alle på samme grunnlag. Vi må få slutt på dette teknologikappløpet.
