Bjørn Tore Taranger (37) er rockeren og barnehagepedagogen som ble profesjonell ultraløper.

I mai tok han sølv i NM i 100 KM i Bergen. Til vinteren venter både VM i på 100km og EM i 24-timers løp.

Les også: Rocker løp av seg 35 kilo

Målet er å bli verdens beste ultraløper, og bergenseren er allerede godt på vei: I de hittil tretten arrangerte norgesmesterskapene har Taranger sikret seg seks gull og fire sølv.

I november i fjor satte han norsk rekord ved å tilbakelegge 257,6 kilometer på 24 timer.

- Det var det femte beste resultatet i verden i 2015. Så jeg nærmer meg. Det var gøy å ta den norske rekorden, det var på tide, sier han.

250 kilometer i uken

Å løpe 100 km, altså ti mil, innebærer å holde en langt høyere fart enn i et 24-timers løp hvor målet er å komme seg så langt som overhodet mulig iløpet av ett døgn, ifølge Taranger.

- Det er ganske stor forskjell på et løp på 100 kilometer og et 24 timers løp. Du kan sammenligne det med en 100 meter mot et maraton, mener han.

Hans personlige rekord på 100 kilometer er syv timer og syv minutter. Resultatene har ikke kommet av seg selv.

- Jeg har veldig mange lange løpeøkter. Onsdager og torsdager kjører jeg doble langturer i fjellet og på asfalt for å mørne beina skikkelig, forteller han.

Professor Eystein Enoksen ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole.
Professor Eystein Enoksen ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole. (Foto: Gorm K. Gaare)

Fjellturen er som oftest «fem timer gamping i snø opp til ørene». Så er det ut og kjøre asfaltur i alt fra 35 til 60 km dagen etter. I løpet av en uke løper Taranger mellom 240 og 250 kilometer.

- Hvorfor løper du så langt?

- Du kjenner at du er i live - mer enn om du «bare» løper maraton. For min del er maraton nesten sprint. Jeg har funnet det som passer best for meg, forklarer 37-åringen.

Slik forbereder du deg

Dersom du har satt deg mål om å gjennomføre ultraløp, er det svært viktig at du bruker tid på å forberede kroppen.

Du kan likevel bli ultraklar iløpet av tolv uker - selv om du «bare» vil trene fem eller to ganger i uken.

Det forklarer professor Eystein Enoksen ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Særlig to ting er avgjørende før du skal løpe langt:

  • Nøysomhet rundt treningsprogresjon
  • Inntak av væske og mat, både under og etter løp

- Det handler i stor grad om å få løpt lange nok turer på forhånd, både på trening og i konkurranseløp. Disse bør være opp mot- eller lengre enn maraton. Det viktige er å få tilpasset og utnyttet fettforbrenningssystemet i kroppen, sier han.

For å få til det, må du ha lange treningsturer på gjennomsnittshastigheten du planlegger å løpe ultraløpet på.

- Det er det som er «greia» med å holde på så lenge - å utnytte fettdepotene i kroppen. Karbohydratene går ut etter 40 minutter, og da bør du i tillegg supplere med nye, sier NIH-professoren.

Trening på 8-12 uker

For å lykkes i et ultraløp, bør du ha gjennomført minst ett maraton - eller aller helst et løp på 50-60 kilometer, ifølge professoren.

Han understreker at du må starte treningen fra det nivået du er på i dag, men at de fleste helt fint kan øke antallet kilometer med 10-15 i uken uten å bli skadet eller overtrent.

- Progresjon er det viktigste prinsippet. Tilfør gradvis lengre løpslengde og varier underlaget, sier han.

Minst tolv uker er nødvendig for å kunne stille godt forberedt til start, ifølge Enoksen.

- Du kan klare det på mellom åtte og fire uker men da blir det halvveis, sier han.

Professoren har satt opp to forslag til treningsopplegg: ett for deg som vil trene to ganger i uken og ett for deg som vil trene fem. (Se faktabokser).

Begge programmene vil få deg i ultraform iløpet av tolv uker.

Så lenge du varierer løpetreningen i terreng, behøver du ikke å trene styrke.

- Du blir sterk av løping. Løp litt i varierte bakker, så er det greit nok, mener professoren.

Rolig åpning

På selve løpsdagen bør du åpne litt roligere enn du vanligvis gjør på maratondistansen.

- Det er veldig viktig å finne riktig hastighet i forhold til hva du kan klare. Normalt må du ha litt lavere hastighet enn hva du tror.

- Hva bør du estimere ultratiden din til å bli hvis du gjennomfører maraton på fire timer?

- Da ville jeg har økt løpstiden per kilometer med cirka 20 sekunder i forhold til hva du løper maraton på. Så kan du helle løpe raskere mot slutten.

Mat- og væskeinntak

Tilførsel av væske tidlig i løpet er også viktig for å lykkes, forklarer Enoksen.

Professoren anbefaler påfyll av både væske og ferske karbohydrater etter hvert 20. minutt du løper.

- Dette kan eksempelvis være sportsdrikke og lett mat med konsentrerte karbohydrater, sier han.

Følger ingen plan

Ultraløper Therese Falk (40) er i full jobb som lærer ved Fagerborg ungdomsskole i Oslo, og følger ingen detaljert treningsplan.

Hun har blant annet fullført maraton på tiden 3.14 timer, tilbakelagt over 200 kilometer på 24-timer og deltatt i VM på 100 kilometer.

- Jeg trener egentlig ikke så mye, men jeg springer veldig mange løp, sier hun.

Falk anslår at hun i gjennomsnitt løper rundt 80 kilometer i uken. Da forsøker hun å ha minst én langtur på cirka tre mil, gjerne litt lengre.

- Ellers løper jeg til sammen ti kilometer til og fra jobben hver dag. Det siste halvåret har jeg i tillegg blitt flinkere til å gjennomføre én intervalltrening i uken. Ønsket å få tempoet opp på litt kortere distanser, sier hun.

 

Les også: - Jeg kan med én gang se hvem som løper aktivt

For 11 år siden var det to norske utraløp. I år er det 42

- Den største feilen mosjonister gjør, er å ta fri  

 

Se DNtv:

Storrøykeren som ble ultraløper:

Storrøykeren som ble ultraløper
Etter at Olav Engen stumpet røyken i 1978 har han løpt 2240 løp. Her er hans tips til ferske ultraløpere.
01:32
Publisert:

 

Finn superformen: Bli klar for ultraløp:

Finn superformen: Bli klar for ultraløp
Jimmy Vika har løpt 160 kilometer - på snøføre, fullført tre maraton på én dag, og var den første til å løpe «Oslotrippelen» under Oslo maraton i 2014. Få hans beste råd for ultraløping.
02:04
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.