Under en rutinetest utført av det spanske idrettsforbundet i 2000, fikk triatlet Javier Gomez Noya påvist «abnormal heart valve», en samlebetegnelse for unormale hjerteklaffer. Det medførte at han fikk konkurranseforbud og inndratt sine internasjonale lisens.
Det ble starten på en seks år lang kamp med spanske idrettsmyndigheter for å få tilbake konkurranselisensen. Gomez Noya fortsatte å trene, oppsøkte private klinikker for å utføre hjertesjekker og påsto at flere mente det var ufarlig for ham å fortsette å konkurrere.
– Jeg vurderte ikke å slutte. Med én gang kardiologene sa at jeg kunne løpe, bestemte jeg meg for å kjempe, sa triatleten i et intervju med Reuters for noen år siden.
Nå er han flere ganger blitt verdensmester i triatlon og er favoritt før Rio-OL i august.
– Noen hadde nok lagt karrieren på hylla hvis de visste at det er livsfarlig og gjør at de dør altfor tidlig. Men jeg mistenker at når gullmedaljen blinker i det fjerne, er også utøvere villige til å ta den risikoen selv om sjansen ville vært stor for at man mister flere år av livet. Gullmedaljen er så viktig, sier Sindre Bergan, tidligere landslagstrener i langrenn og nå sportsdirektør ved Norges Toppidrettsgymnas i Bærum.
Hvor går grensen for hva som er farlig og ikke? Det har lenge vært kjent at et idrettshjerte minner om et sykt hjerte, og nyere forskning indikerer også at trening i enkelte tilfeller kan fremskynde arvelige hjertelidelser.
En rekke forskere, trenere og utøvere DN har vært i kontakt med, ber nå om mer fakta på bordet om hardtrente hjerter.
«Er ikke sunt, vettu»
D2 skrev sist uke om Rikshospitalets nye idrettshjertestudier. Etter at flere pasienter på uforklarlig vis har pådratt seg alvorlige hjerteplager, kom kardiologene frem til at den eneste fellesnevneren var at de hadde trent som besatt.
Les hele dokumentaren her:
Risikosport
(DN+)
Det har ført til at Sindre Bergan de siste dagene har stått og undret seg på Sommerskiskolen på Dalseter, der landets yngre skitalenter møtes for å trene. Det trenes hardt. For 23. året på rad har Bergan hovedtreneransvaret. Mandag var det bakkeløpskonkurranse med fellesstart og førstemann opp for ungdommen.
– De lå strødd på toppen ved målgang. Jeg har holdt på med dette i 23 år, men tenkte at kanskje gjør jeg noe forferdelig her. Det er litt fleipete. Men jaggu hadde jeg D2-artikkelen i tankene, sier Bergan.
Han er tett på utviklingstrekkene og er ikke i tvil om at det trenes mer og mer systematisk gradvis nedover i aldersgruppene uavhengig av idrett. Han finner hjerteforskningen på Rikshospitalet meget interessant.
– Jeg tror de fleste som har drevet toppidrett eller vært i nærheten, har sagt at «det er ikke sunt, vettu». Men det ligger noe i det. Man tror ikke det er kjempesunt, men like forbasket gjør man det, sier Bergan.
Savnet undersøkelser
Marcialonga-vinner og ferdigutdannet lege Tord Asle Gjerdalen er selv en del av Rikshospitalets studier. Etter mange år på landslaget i langrenn lurer han på hvorfor landslagsteamet ikke var mer opptatt av hjertet hans.
– Jeg synes man i Norge har tatt litt for lett på forskning og undersøkelser av idrettshjerter. Jeg ble overrasket over at jeg ikke var gjennom noen undersøkelser i tiden jeg var på landslaget, sier han til DN.
På landslaget er de to største stjernene, Martin Johnsrud Sundby og Marit Bjørgen, blitt utredet for hjerteproblemer, etter episoder med hjerteflimmer under trening.
– Vi har hatt oppfølging av dem. Nå er et helsesertifikat innført, så alle løpere som skal representere Norge, må ha en helsesjekk. Men vi har ikke lagt opp til hjertescreening på individnivå så lenge det ikke er avdekket noe, sier landslagssjef Vidar Løfshus.
Han sier det er lite oppmerksomhet om hjerteproblematikk i treningsarbeidet med utøverne.
– Det er litt for ikke å mystifisere og skape noe farlig bilde, så flere går og føler på det. Men vi har veldig respekt for dette området, og man bør stoppe opp og reflektere over det av og til, sier Løfshus.
– Det er vel ingen som påstår at toppidrett er direkte sunt. Men det er ikke bevist at toppidrett er farlig ennå selv om noen toppidrettsutøvere har hatt hjerteproblemer fra tid til annen, legger han til.
Les også:
– Nesten som narkomane
Sårt tema
Den svenske skiløperen Johan Olsson, som selv også har opplevd hjerteforstyrrelser, mener temaet er betent for mange av hans kolleger.
– Hjertet er så personlig. Det er det vi lever av og vårt viktigste arbeidsverktøy. Det viktig å finne ut om man kan trene på seg et sykt hjerte og hvordan man eventuelt skal hindre det. Når man får mer fakta på bordet, så kan jeg begynne å forholde meg til debatten om screening av idrettsutøvere, sier Olsson, som også er knyttet til forskningen på Rikshospitalet.
Langrennslandslaget fikk forespørsel om å delta i hjerteforskningsprosjektet på Rikshospitalet, men takket nei. Løfshus påpeker at de stort sett sier nei til forskningsprosjekter utenfor Toppidrettssenterets vegger.
Følg DN Aktiv på Facebook for nyheter og tips om trening og treningsbransjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.