Advokaten smiler i det han går forbi Mathallen i Oslo. Innenfor dørene får han ikke napp før han drar frem godt over 700 kroner for hver kilo røkelaks. I elven noen meter bortenfor er villaksen klar til å bite på.
– Ifjor spiste familien rundt 60 kilo villaks, det er over 40.000 kroner. Det er nesten så man får dårlig samvittighet. 700 kroner kiloen, sier Arhaug og rister på hodet.
Han tar en kikk på elven fra broen noen meter fra baren Champagneria. Han ser etter muligheter for at en rugg kan havne i hans private røkeri. Ifjor ble totalfangsten over 90 kilo laks.
Utslettet av klorlekkasje
I 2011 ble nærmest alt liv i Akerselva utryddet etter at en lekkasje fra renseanlegget ved Maridalsvannet sendte 6000 liter klor nedover elven. Fem år etter er bunnforholdene igjen blitt gunstige. Settingen av 700.000 fiskeyngel har gitt grobunn for at matkammeret, som renner gjennom bykjernen i Oslo, igjen er åpnet for lovlig fiske.
– På 90-tallet satt det på de beste dagene 20–30 mann og fisket langs elven og dro fisk. Den gjengen kjente elven og visste hva de gjorde. De hadde matauk til middager. En jeg kjenner hadde avtale med kona om laks maksimalt tre ganger i uken, sier Arhaug.
Advokaten står med stangen i hånden og jaktinstinktet har våknet.
– Jeg jobber mye når jeg først jobber. Men det er noen som mistenker at advokatbusinessen er et nødvendig onde for å ha råd til å fiske laks, sier Arhaug med et lurt smil.
Fra slutten av mai til oktober ligger i alle fall fiskeutstyret klart i bilen til enhver tid. At han også er 68.000 tegn på vei med en bok om norske fiskeelver, viser også en sterk entusiasme. Gjennom egen praksis som erstatnings- og forsikringsadvokat har han kunnet forme kontortidene det siste tiåret.
Det napper
Arhaug graver etter agn og redskap i fiskevesken.
Spinneren «the flying condom», en av de mest brukte i britiske elver, blir løftet opp av skrinet samtidig som Arhaug legger ut om egenskapene.
Han knytter en rød garntråd, som lokkemiddel, rundt snøret etter å ha valgt ut en solid markklyse og tredd den på kroken. Noen meter lenger opp i elven er det satt opp et forbudsskilt mot fiske på oversiden.
– Ser man det, kan man bare ta stangen og knekke den tvert av. Jeg har forklart til noen hvilke regler som gjelder, sier advokaten.
– Kommer man her for første gang etter flom, blir det nesten som å fiske i blinde, sier Arhaug.
Et fluesnøre svinges frem og tilbake under et tre ved Grünerbroen. En tom brennevinsflaske ligger slengt mot den nedtaggede veggen noen meter bak Arhaug, som sitter på huk. Snøret er kastet mot strømmen.
– Det er utrolig gøy å fiske midt i en by. Tagginger og det at livets glade gutter kommer bort og vil dele en øl, gjør meg ingenting, sier Arhaug.
Så bøyer stangen seg i en bue. Arhaug rykker til og står i spenn og bruker erfaringen fra tiår med snøret i vannet. Det rykker flere ganger i stangtuppen. Noen sekunder senere står stangen rett ut igjen. Napping er ikke nok.
– Da var en ørret. Den må ha vært på rundt kiloen, sier Arhaug skuffet.
Enorm oppgang
Det er beviselig godt liv i den gjenåpnede elven. Oslo Fiskeadministrasjon (OFA) som står for setting av fisk og kultivering av elven kan hele tiden følge utviklingen gjennom fisketelleren i laksetrappen ved Nedre Foss. Der dokumenteres fiskevandringen – som det virkelig svingte av i september og oktober ifjor.
– På bakgrunn av det har Fylkesmannen og Miljødirektoratet åpnet for fiske i år. Det vandret 500 fisk opp der ifjor, og det er en enorm oppgang på få år, sier daglig leder Bjørn Torp i OFA.
Torp forteller at de frem til midten av juli hadde solgt 50 fiskekort, men regner med stor interesse når vannføring tar seg opp i august og september.
I 1985 ble det tatt opp mot ett tonn fisk i Akerselva. Selv om dette er et prøveår, ventes det at den noteringen vil kunne kopieres fremover.
– Jeg tror vi kommer opp i gamle høyder de to nærmeste årene. Vi har planer om å åpne for fiske de neste årene også og utvikle dette videre, sier Torp.
Samtidig avhenger det hele av hvor mange som faktisk kommer til å fiske i elven.
– Det er litt hipt dette her. Kule fiskere synes det er spennende. Man kan ta en pils på en servering og slenge ut snøret og ha det hyggelig i kjernen av byen, sier Torp.
Det er midt på dagen. Folk ser overrasket på den villmarkskledde karen med fiskestangen. Selv om daggryet og skumringen er tidene på døgnet fisken er mest bitevillig, vet man aldri når ruggen biter.
– Man kan få laks på fem kilo midt på lørdagen rett utenfor Blå mens folk sitter med halvlitere på uteserveringen, sier Arhaug.
Les også:
Boom for innholdsmarkedsføringen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.