Det er store prisforskjeller på heiskort for familier i norske skianlegg.

På Geilo vil en familie på fem, der barna er opp til 15 år, kunne kjøpe sesongkort for 8995 kroner totalt.

I Hemsedal må en lignende familie ut med til sammen 23.565 kroner for tilsvarende lokalt kort.

Nå har kundepolitikken til det svenske selskapet Skistar, som blant annet driver skianleggene i Hemsedal og Trysil, fått en rekke kunder til å steile. En Facebook-gruppe som er talerør for misnøyen har i skrivende stund 6800 medlemmer. En lignende gruppe har oppstått på Kvitfjell, der skianlegget eies av Alpinco.

Føler seg presset

Familien Lycke har hatt Hemsedal som base i flere år De leier en hytte på åremål i Hemsedal og tilbringer mange helger der. Nå kan det bli slutt på den moroa.

– Vi er bundet av leieavtale som vi inngikk rett etter sesongen ifjor. Så heiskort denne sesongen må vi ha. Vi har utsikt rett til anlegget fra stuevinduet og vi er ikke så mobil som familie, sier Håkon Sverre Lycke.

Lycke anslår at den siste prisøkningen utgjør rundt 6000 kroner for familien på fem. Nå er smertegrensen nådd:

– Dette har vært en ålreit familieting for oss. Men på nytt har vi opplevd en formidabel prisoppgang. Det er veldig mye penger og kommer i tillegg til hytteleie og reisen opp og ned. Dette er noe vi nå er nødt til å vurdere om vi kan fortsette med.

Les også: Geilo-snø til halv pris

Vil ikke til St. Johann

Skistar sluttet egentlig før denne sesongen med lokale kort til fordel for et totalkort som gjelder alle deres anlegg i Norge, Sverige og St. Johann i Østerrike. Alle rabatter ble borte, samtidig som kundene har opplevd prishopp av ulikt omfang.

Dette reagerte stamkunder og folk med hytte i Hemsedal og Trysil kraftig på. Facebook-siden «Vi som ikke vil til St. Johann», der de misfornøyde kundene har samlet seg, har hatt høy temperatur i diskusjonsforumet. Engasjementet ble ikke mindre etter at Skistar ga etter for kravet om egne lokale kort, men gjorde totalkortet billigere gjennom en kampanje.

– Den siste prisøkningen var prikken over i-en som har fått det til å renne over for noen hver. Vi dannet gruppen for å se om det var noen få som synes dette er en svært dårlig familiepolitikk eller om det var flere, sier Rune Skalstad, en av personene bak Facebook-gruppen.

Han mener at den kraftige prisøkningen og hvordan Skistar har lagt opp driften og forholdet til stamkunder, viser at Skistar prioriterer utenlandske turister som fyller opp overnattingssenger i midtuken.

Nesten to milliarder

Da Skistar la frem regnskapstallene for sist sesong, viste omsetningen 1,99 milliarder svenske kroner og resultat etter skatt 306 millioner. Selskapet har vist en klar vekst og har en stor del av markedet i både Norge og Sverige. Samtidig har Skistar vært godt i gang med prosjekteringen av en flyplass og kjøpesenter mellom Trysil og Sälen.

– Det er ikke slik at de ikke drifter med overskudd eller gjør grep for å redde driften. Selskapet ser kynisk på hva som er smertegrensen til kundene, sier Skalstad.

Skalstad og flere i Facebook-gruppen har hatt et møte med den norske ledelsen i Skistar, men følte ikke det ble tatt på alvor av det svenskeide selskapet. Skalstad sier han forstår ønsket om drive forretning, men mener de trofaste kundene ikke blir tatt vare på lenger.

Skistar forsvarer prisnivået. Daglig leder Andreas Smith-Erichsen i Skistar mener at hyttefolkene, stamkundene og midtukegjester er likt prioritert i Hemsedal.

– Uten hyttegjesten hadde ikke Hemsedal sett ut slik det gjør i dag, og det hadde heller ikke Hemsedal gjort uten midtukegjesten. Det er ingen bedrift, uansett bransje, som kan ha full produksjon syv dager i uken og kun tilby sine varer i to, skriver han i en epost til Dagens Næringsliv.

Misnøye i Trysil

Rune Bjørnstad har tre hytteforeninger i Trysil på til sammen 1300 boenheter i ryggen når han taler deres sak der.

– Vi er opptatt av ikke å lage bråk med de lokale i Trysil, for vi elsker å være der. Dette er en konflikt med Skistar. For å si det pent så prøver de å melke hyttefolk, og det virker som de tenker at de har penger likevel, sier Bjørnstad.

Han forteller at hytteeierrabatten på 15 prosent nå er borte. Familierabatten på ti prosent har også forsvunnet.

– Hvis man ser på billigste heiskort i år sammenlignet med ifjor, utgjør det 17–18 prosent prisøkning. Vi ser hva som skjer i Oslo Vinterpark og Geilo. Der går sesongkortprisene ned. Skistar tjener penger som bare det. Det er mange hytteeiere som er sinte, sier Bjørnstad som også har vært i møte med ordføreren om saken.

Familien Lycke har sett at flere skisteder kutter prisene på sesongkort. Etter denne vinteren vurderer familien et av disse stedene fremfor Hemsedal.

– Jeg og flere med meg er kritisk til prispolitikken og det at man i liten grad vil ivareta stamkunder og prioritere busslaster med turister fra Danmark og Tyskland. Det sier litt om de kundene de ønsker seg, sier Håkon Sverre Lycke.

Har økt salget i Hemsedal

– Vi har selvfølgelig forståelse for at noen mener at alpin skikjøring kan virke dyrt. Men et månedskort på et helsestudio koster også 800 kroner per måned. Det blir 4800 kroner per halvår, skriver Andreas Smith-Erichsen, daglig leder i Skistar Hemsedal, i en epost til DN.

Han peker på at det er en pris som er i underkant av kampanjeprisen for voksne, som de har hatt på sitt nye kort der alle selskapets sentre i Norge, Sverige og St. Johan inngår.

– Sett i dette lyset så mener vi at prisen er i paritet med tilsvarende aktiviteter, skriver Smith-Erichsen.

DNs oversikt over de største anleggene i ulike landsdeler viser at flere steder har egne sterkt rabatterte familiekort, mens andre ikke har slike rabatter. Alle har tidligrabatt på de ordinære prisene i forkant av sesongen.

– Å si at man ikke er påvirket av andres engasjement rundt egen arbeidsplass er å snakke usant. Men om dette engasjementet er skadelig er jeg usikker på. Ser man på det rekordartede salget av sesongkort denne høsten, så er det vanskelig å se at dette har rystet oss. Denne diskusjonen ser vi også på andre store alpindestinasjoner i Norge, skriver Andreas Smith-Erichsen.

Skistar i Hemsedal hadde en heiskortomsetning på 125 millioner kroner sist sesong. Det var en økning på ni prosent fra sesongen før.

Totalt har det svenskeide selskapet nær to milliarder svenske kroner i omsetning, inkludert overnattingstilbud, fordelt på Norge og Sverige. Overskuddet har også økt.

Andreas Smith-Erichsen opplyser at heiskortsalget i Hemsedal per dags dato har økt med 297 prosent sammenlignet med samme tidspunkt året før.

– Vi har registrert at det er synspunkter på hvordan ikke bare vi i SkiStar, men også andre alpindestinasjoner, priser sine sesongkort. Men nå er det slik at priser settes ut fra mange kriterier hvor blant annet produktets størrelse, variasjon og totaltilbud vurderes, skriver Smith-Erichsen.

Lederen for Skistar Hemsedal mener selv at prisnivået er fornuftig og at andre norske anlegg gjør omtrent de samme vurderingene når prisene settes. Han ønsker ikke å mene noe om hvordan andre skisteder verdsetter sine produkter.

Store sprik i prisene

DN har sjekket sesongkortprisene ved et utvalg norske skisentre. Prisen for en familie på fem varierer fra 7500 til nesten 24.000 kroner.

Klikk deg inn på de ulike vinterdestinasjonene for å sjekke priser og rabatter.

 &lt;/p&gt;&lt;p&gt;Prisene på voksen og barn/ungdom er ordinære priser.&lt;/p&gt;&lt;p&gt;Det presiseres at det er forskjell på heistilbudet som gjelder i disse anleggene. Trysil og Hemsedal er Norges største alpinanlegg.&lt;/p&gt; &lt;/p&gt;&lt;/field&gt;&lt;field name="byline"/&gt;&lt;field name="paid"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;field name="w8issuepage"&gt;24&lt;/field&gt;&lt;field name="fbfeed"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Ski" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Alpint" relevance="1.0"/&gt;&lt;/content&gt;&lt;/escenic&gt;</p></div>(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.