Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Vegard Rye krysset denne våren Lyngen på ski, til fots og i våtdrakt alene fra sør til nord. Han er ikke alene om å gjøre rekordforsøk i norske fjell for tiden. Foto: Nicolai Schirmer
Vegard Rye krysset denne våren Lyngen på ski, til fots og i våtdrakt alene fra sør til nord. Han er ikke alene om å gjøre rekordforsøk i norske fjell for tiden. Foto: Nicolai Schirmer les mer

Friluftsliv

Kappløpet til fjells

Rekordjakten fra Alpene har nådd den norske fjellheimen. Vegard Rye måtte svømme en kilometer over en iskald fjord for å kunne gjennomføre Lyngen på langs på ski på under 30 timer.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Vegard Rye ble førstemann som fikk notert rekordtid i Lyngen i Troms da han krysset det spisse fjellområdet fra sør til nord i ett strekk, uten overnatting. Midtveis måtte han legge ut på en svømmetur som varte i 40 minutter, i våtdrakt og med utstyret på slep, før han kunne skifte til turutstyr igjen. Etter at 114 kilometer og 9680 høyde­meter var loggført, stoppet klokken på 29 timer og 47 minutter.

– Jeg ville kjenne på hvor mye terreng jeg var kapabel til å legge bak meg i en slik sammenheng. Den siste måneden i forkant av turen gikk jeg flere turer på 5000 til 6500 høydemeter. Turen var selvsagt et sjokk, men det kom ikke helt ut av det blå for kroppen, sier Rye.

Faren sto klar med våtdrakt da Vegard Rye skulle krysse fjorden ved å svømme over med utstyret pakket på et surfebrett. Han mener svømmingen var god restitusjon og en mulighet til å få knekt opp leddene. Foto: Nicolai Schirmer

Setter ny standard

Rekordjegere i Alpene har innført en ny tidsalder når det gjelder hvor fort det er mulig å bevege seg opp og ned gigantiske fjell og over store strekninger blant spisse tinder, både sommer og vinter. Alpenes høyeste fjell, Mont Blanc, har i flere tiår vært en arena for rekordforsøk, der tider er presset ned i et fåtall timer tur–retur fra torget i fjellbyen Chamonix. Høyfjells­ruten Haute Route mellom Chamonix og Zermatt har også vært en rekordklassiker.

Nå er det også gryende interesse for rekordjakt i norske fjell. Ryes 30-timersprosjekt er bare ett blant flere rekordforsøk i den norske fjellheimen de siste årene.

– Det er jo en gammel tradisjon i Alpene, men det har vært rekorder i fjellet i Norge også. Det har vært bragder som har versert, men det er kanskje blitt holdt i ulike bygder tidligere, sier Ola Hovdenak.

Han har vært en av Norges fremste fjelløpere i en årrekke og representerte i mange år Norge i internasjonale mesterskap i randonee-sporten.

For noen år siden løp han de ni toppene på over 2000 meter i Rondane på ni timer og 15 min­utter. Da knuste han den forrige rekordtiden, som hadde stått siden 90-tallet, med rundt to timer.

– Det er mer tilfredsstillende å ha gjennomført slike prosjekter enn å vinne eller gjøre det bra i et løp. Man får med seg eventyropplegget og forberedelsen der spenningen bygger seg opp, sier Hovdenak.

Tromsø-karen Vegard Rye satte seg på sykkelen to ganger etter at prosjektet var unnagjort for å tråkke rekordkryssingen ut av bena. Foto: Nicolai Schirmer

Pusher grensene

I rekordjakten i Alpene har flere vært villige til å pushe risikoen til det ytterste. Ekstremklatreren Ulie Steck, kjent som «swiss machine», har gjennom flere år satt en ny standard for hurtigklatringer i Mellom-Europa. Blant annet friklatret han til topps i den fryktede fjellveggen opp Eiger, med stegjern og isøks som eneste redskaper. I 2015 klokket han inn på den oppsiktsvekkende tiden to timer og 22 minutter.

Så, for noen uker siden, falt han i døden på fjellet Nuptse, da han forberedte en ny rekord­klatring i Himalaya.

I den samme fjellkjeden skal spanske Kilian Jornet gjøre et nytt rekordforsøk opp verdens høyeste fjell, Mount Everest. Jornet, som har bosatt seg i Møre og Romsdal, har satt en ny standard for hvor fort det er mulig å bevege seg med lett ski- og løpeutstyr blant kvasse tinder.

– Ulempen med å jage opp slike ting er at folk går over terskelen. Kilian må over en terskel ingen har vært før ham. Det er det som er rekordjag – å prøve ting andre ikke har gjort før. Da gjør man ting som kan være farlig. Men han er ekstremt mange timer i fjellet, og det som kan være livsfarlig for alle andre, trenger ikke å være farlig for ham, sier Hovdenak, som har vært med på flere turer med Jornet i Romsdalsfjellet det siste året.

Idrett eller friluftsliv?

Sondre Kvambekk vet at noen her til lands kan se det som kontroversielt at han for tre år siden løp og klatret alle de 23 toppene over 2000 meter i Hurrungane i løpet av et døgn. Både fordi han beveger seg over store breområder alene og friklatrer uten tau, der de fleste ville brukt det, men også fordi friluftslivet i norske fjell ikke er kjent som et konkurranse­fenomen.

– Motivasjonen for min del ligger i at det er et vagt skille mellom idrett og friluftsliv i disse prosjektene. Naturen gir meg veldig sterk motivasjon i treningen. Og det å bli sliten i storslått natur gir meg mye energi, sier 26-årige Kvambekk, som er den yngste som har nådd til topps på de høyeste toppene i alle kommunene i Norge.

Da han forberedte seg til å forsere de 23 toppene over 2000 meter i Hurrungane, brukte han et helt år på å finne den korteste ruten og gjøre seg kjent med den.

– Prosessen er interessant før man til slutt står på en slags startstrek. Man får et veldig eierskap til prosjektet; dette er ikke noe noen andre har konstruert. Det ga et indre driv, sier han.

Peker på gamle helter

Kvambekk var også den første som forsøkte så sette rekord i den populære Høgruta gjennom Jotunheimen. Men full storm i kastene underveis stoppet rekordforsøket. I stedet var det trioen Lars Erik Skjervheim, Malene Haukøy og Martin Andersen som ble de første til å sette standarden mellom de seks betjente hyttene, noe turfolk bruker fem dager på, med 18 timer og 19 minutter. I fjor ble rekordtiden redusert til 15 timer av to personer fra sykkelmiljøet.

Skjervheim, som er Norges raskeste randonee-utøver, sier han skjønner det dersom noen synes det er vanskelig å forstå at han føler seg i pakt med naturen når han rusher gjennom fjellheimen.

– Man kan se på det som en ny trend. Men man kan også se det i sammenheng med hva Amundsen og Nansen holdt på med og at det er en ny variant av hva mennesker har holdt på med i fjellet i flere hundre år, sier han.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Se video fra DN aktiv

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør