- Kvinner har fått øynene opp for styrketrening , og stadig flere løper. Men det er fortsatt en del å gå på, sier Kari Bø, som er professor ved Norges Idrettshøgskole og har kvinnehelse som ett av sine fagområder.
- Avspent av å løpe
Hun er skeptisk til at mange kvinner kun går på avspenningstrening som yoga og pilates, og ikke trener utholdenhet og styrke.
- Jeg har ikke noe imot yoga og den typen trening, men liker ikke at det går på bekostning av trening som er bedre for kropp og helse. Du blir avspent etter en god løpetur også, i tillegg til at du får bedre kondisjon og en rekke andre helsemessige gevinster.
Foto: Privat
Professor Kari Bø vil ha flere kvinner på løpe- og styrketrening.
- Det er ikke nok å ligge rolig og puste, sier Kari Bø
Styrke bra for mye
Styrketrening er viktig for kvinner av mange grunner, ifølge NIH-professoren
- Styrketrening gir mer muskelmasse, som igjen gir økt fettforbrenning. Dessuten er det forebyggende for benskjørhet, og for kvinner som oftest blir gravide og føder barn er det ekstra viktig å være sterk i bekkenbunn, mage og rygg.
- Utseende er jo også en viktig faktor for de fleste av oss, og du ser bedre ut når du ser konturene av muskler sammenlignet med en slapp kropp. Det gir også en bedre kroppsholdning og balanse, sier Bø.
- Blir ikke stor
Mange kvinne tror det blir store av å trene styrke, men det er det ingen grunn til å være redd for, ifølge NIH-professoren.
- De aller færreste kvinner kan få så stort volum, som for eksempel Marit Bjørgen. Hun har helt sikkert gode gener for dette, og det er jo suverent for hennes idrett, men hun hadde nok hatt stort muskelvolum også uten trening. For de fleste av oss blir ikke musklene så synlige selv om vi trener mye styrke, sier Kari Bø.
Les mer: Bjørgen-muskler skaper store overskrifter
Selv om det er stor interesse for trening, blir det flere inaktive i Norge.
- Utfordringen er å få flere i gang. Det er jo under 30 prosent som følger myndighetenes anbefaling om minst 30 minutter fysisk aktivitet om dagen, sier Bø.
- Når vi har et så stillesittende arbeidsliv, trenger vi å få fart på systemet. Løping var nedadgående først på 2000-tallet, men er nå heldigvis blitt populær tigjen. Til syvende og sist er det klassisk trening som løping, styrke og bevegelighet som er best for oss, sier professor Kari Bø.
