– Synd det ikke er sol i dag, da, sa Pepper.

Hele ideen med å legge en sommeråpen fiskerestaurant i et lagerskur langs Akershusstranda er jo solen, som skinner best her på kveldstid. Men uansett vær, hvert år i mai slår Solsiden opp dørene, og det blir raskt fullt ved bordene i det enorme, nesten hangarlignende lokalet.

Her satt forretningsforbindelser og kjærestepar om hverandre på klassiske jærstoler og vurderte om de skulle bestille Solsidens overdådige skalldyrsfat eller holde seg til enkeltretter. Menyen er innbundet i flekksteinbitskinn og strekker seg fra østers og kaviar til piggvar og ål. Prisene er som forventet langs sjøen om sommeren: En hovedrett koster rundt 300 kroner.

– Men soppsjy, gresskar, ribbe ... jeg synes menyen er litt lite sommerlig, jeg, sa Salt.

Men her var også nykål og asparges nok til å redde sommerfølelsen i regnet.

Mysterium
– Hvordan konfiterer man kongekrabbe? spurte Pepper servitøren, som hadde fylt vannglassene og servert et glass vin nesten før de hadde rukket å sette seg.

Akkurat det forble et mysterium. Det var servitørens første dag på jobb, og hun lyktes ikke helt med å fravriste kjøkkenet hemmeligheten.

Men kald, konfitert kongekrabbe viste seg å være en nydelig kombinasjon med asparges og en frisk, grønn estragonkrem. Lite sommerlig tilbehør til tross, kamskjell med gresskarpuré og sprøstekte biter av ribbe fremkalte på mystisk vis minner om barndommens somre for Salt, men skjellene kunne tålt litt mindre varmebehandling.

Glassene ble stadig fylt med chablisen de hadde valgt fra det velfylte, men håndterbare vinkartet.

– Det slår meg at jeg sjelden ser kvinner her, sa Pepper.

– Det er stort her, vet du. Perfekt for forretningsmiddager av alle størrelser. Og det er jo fortsatt flest menn som driver med slikt, konkluderte Salt.

På Solsiden vet de hva de får, det er ikke hit man går for å lete etter den gastronomiske revolusjon. Men maten holder jevnt over høy kvalitet.

Solid
Salts sjøkreps (som står på menyen under betingelse av at kjøkkenet har skaffet ferske) var spenstige i halen og saftige i klørne. Da Salt trengte nøtteknekker for å åpne sistnevnte, kom den raskt på bordet.

– Beste fisken jeg har spist på lenge, mumlet Pepper og blandet piggvar med sprøstekt skinn, en sprek potetpuré tilsmakt med pepperrot og kremet hummersaus på gaffelen.

– Dessert? Eller vil dere ha en pause? spurte servitøren.

Det går fort på Solsiden. En treretter går unna på under to timer med mindre gjestene ber om en pause, slik at det i høysesongen er mulig å kjøre to bordsettinger.

Salt og Pepper kjeklet litt om desserten, men om Salt fikk førstevalget, var det Pepper som gikk av med smaksseieren. En utrolig deilig konfektkake gikk ned i rekordfart, nesten like raskt som hele måltidet. Salts pistasjnøttekake fikk tropisk og syrlig følge av pasjonsfrukt, mango og lime i salsa-, krem- og sorbetform.

Totalt sett var det et deilig måltid, og servicen var gjennomgående god, men Solsiden er likevel ikke et spesielt sjarmerende sted. Restauranten har kvalitet i alle ledd og mange års rutine, så det er vanskelig å bomme, men for en intim og personlig opplevelse er nok ikke det blågrå skuret under festningens murer det første valget.

Regningen kom på litt over 2200 kroner for to ganger tre retter, en flaske og fire glass vin. Det er en pris til å leve med.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.