- Ja, vi tror nedgangen er unnagjort, og at vi har lagt korreksjonen bak oss. Men sikre er vi ikke, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets på DnB Nors Boligseminar 2008 onsdag.
De siste to og en halv månedene har optimismen kommet tilbake i markedene, men det er litt tidlig å si at dette er over. Makro og konjunkturbildet viser at risikoen er stor, advarer Dørum.
Han mener det er enkelte ubalanser i norsk økonomi vi gjerne kunne vært foruten. Særlig gjelder dette effekten av altfor billig kreditt i mange år.
- Dersom disse ubalansene ikke materialisierer seg, lander vi mykt. Om de materialiserer seg kraftig er derimot ikke bildet like lyst, sier sjeføkonomen.
- Nå er vi sikre på at vi seiler inni smulere farvann – forhåpentligvis. Markedene er preget av mer optimisme, men makroindikatorene er på vei i utforbakke, sier Dørum.
Mot null
Meglerhuset tar anslagene for boligprisene ned til null i 2008. Dørum mener dermed at boligprisene kommer til å stå stille i år.
- I mine øyne er det ingen bombe at boligmarkedet har gått tyngre i det siste. Driverne for boligprisene, som renten, ledigheten, inntektene og boligbyggingen, har skjøvet prisene i været. Prisene var veldig høye, kanskje de var overmodne, sier han.
Dermed er det ikke underlig at vi får en korreksjon i lys av de prisene vi har hatt, mener sjeføkonomen.
- Men vi skal også legge stor vekt på all uroen og usikkerheten i boligmarkedet. Da trer banale krefter i gang, som at folk selger før de kjøper og selger tidligere enn normalt., mener Dørum.
Overdrives i media
Boligprisene har nå steget fire måneder på rad, men boligprisoppgangen overdrives i media, mener Dørum. De neste årene venter DnB Nor at veksten blir på fire til fem prosent.
Gapet er ganske stort fra anslaget i januar, da spådommen lød på tre prosent vekst i 2008.
Les også: - Boligprisene skal opp
- Men nedsidescenario innebærer nedsiderisiko, mener Dørum.
Sjakk matt
Dørum tror på en ”relativt myk landing” globalt. Futten er definitivt ute i mange land, men vekstøkonomiene drar mye av lasset videre. Også disse landene rammes av lavere vekst ute, men det er ikke dette som er primærdriveren i vekstlandene, påpeker han.
Inflasjonen utgjør en stor bekymring, for den spiser kjøpekraft og reduserer folks disponible inntekt. Inflasjonen kan også skape mer inflasjon, og øke kostnadsnivået.
- Tror man at inflasjonen tar av sitter sentralbankene litt sjakk matt, sier Dørum.
Et risikobilde i norsk økonomi er den høye lønnsveksten, som igjen slår ut i kraftig kostnadsvekst for bedriftene. Det igjen gir høyere innenlandsk inflasjon.
- Så selv om bankene gjør mye av jobben for Norges Bank, risikerer vi altså å gå i spagaten. Da får vi ikke de rentekuttene vi trenger, tror han. Han holder fortsatt på anslaget om at renten skal ned før jul.
Fortsatt kredittkrise
Han tror heller ikke kredittkrisen er overstått.
- Vi kan få noen nesestyvere. Mislighold og konkurser skal stige de kommende årene, sier han.
Norge går ikke med i dragsuget, mener sjeføkonomen, men en ting er helt klart: Det er slutt på festen.
De siste månedene har vi sett en kraftig økning i bankenes kapitalkostnader.
- Vi importerer støyen fordi hver tredje norske utlånskrone kommer utenfra. Det er vel ingen hemmelighet at Dnb Nor i perioder har hatt store problemer med å hente penger i dette markedet. Slik importerer vi høyere kapitalkostnader utenfra, sier Dørum.
Lav sparerate, stor risiko
Norske banker sier også at kredittpraksisen blir enda strammere i andre kvartal enn i første kvartal. Ikke minst på lån til næringseiendom.
Les også: Kniper igjen på boliglån
Dørum mener en av våre største risikoer i dag er den lave spareraten.
- Forbruket er utsatt. Man skulle ikke kjørt renten ned til 1,75 prosent, men stoppet før det, og hevet renten tidligere enn man gjorde.
Les også: - For mye, for sent og for lenge
Spareraten er negativ for første gang siden 1988.
- Det er ikke bra. Vi tåler dårlig en rask tilbakevending til en sparerate på 4,5 prosent. Da stopper forbruket helt, typisk rammes da investeringer i bil, båt, oppussing og store feriereiser, sier Dørum.
Bruttogjelden er nå på 200 prosent av inntekten, men rentebelastningen er håndterbar, gitt at rentetoppen er nådd, mener Dørum.
