lån mer Hr. knut tabben.

Det samme skjedde i 2002-2003. Renta ble holdt for høy altfor lenge, kronekursen gikk i taket, og 20-30.000 arbeidsplasser i konkurransutsatt industri forsvant. Dette har Norges Bank fått mye pepper for i ettertid, og de tør aldri å gjenta dette.

Så regjeringen økte renta? Hallo? Hvor korka kan man bli? Jeg er også sint på AP-regjeringen som bestemte at det skulle bli en kald vinter det året.

Bra å ha Arbeiderpartiet å skylde på.

Mitt innlegg over var ment til Knuts første innlegg kl 16.51

Hei Geir, jeg kan litt om dette, så kanskje jeg kan bidra. "Den norske økonomien" er ikke noe ensbetydende begrep. Om man skiller mellom de som jobber i skjernet næring i det private næringsliv + de som jobber i det offentlige, så vil disse to grupperingene være avhengige av nordmenns kjøpekraft og statens finanser.
Begge disse er ved god helse, spesielt statens finanser = oljefondet. Imidlertid har vi industri som selger til utlandet. De selger i utenlandsk valuta, (bruk av euro er størst). Alle land Norge selger til, er rammet av finanskrisen, og vår eksport (også oljen som har gått fra 100-120 dollar pr fat til 70-80 dollar) har blitt redusert ikke bare i volum men også i verdi ettersom kronen har styrket seg. Det betyr at alle som jobber i denne konkurranseutsatte industrien, sliter på en helt annen måte enn de ansalgsvis 80% som jobber i skjermet sektor(som inkluderer det offentlige)
Med andre ord: Dette med en trygg jobb, peker i all hovedsak på i hvilken sektor av jobbmarkedet man tilhører. Konkurransutsatt sektor holder igjen, og tærer på sin egenkapital fordi de er optimistiske og kvier seg for å si opp folk, plutselig snur det igjen, og da må de være raskt på ballen. I påvente og med tiltro til(håp om) at det skal snu snart, er det færre som mister jobbene sine. Om det ikke snur snart, har ikke konk.utsatt sektor ressurser til å holde det gående lenger, og oppsigelser vil komme. Det er dette alle er redde for skal skje.

Den største driveren bak boligprisenes utvikling, er arbeidsløsheten. Den er trolig større enn rentens påvirkning. Kommer det mange nye arbeidsledige fra konkurranseutsatt sektor, får dette konsekvenser for etterspørselen etter bolig, og følgelig prisene. Det får imidlertid også følger for annen etterspørsel, biler, matvarer, klær, private tjenester o.l., slik at større arbeidsløshet vil gjøre at trykket i norsk økonomi avtar, og behovet for økt rente avtar også.
Så høyere arbeidsledighet = lavere rente/ev.ikke økning i renten.
Høyere arbeidsledighet innebærer også lavere etterspørsel etter boliger. Så det kommer altså på hva som er sterkest av lavere rente og høyere arbeidsledighet, disse to vil kjempe mot hverandre.

Jeg tror at den unormalt lave arbeidsledigheten vi har nå, (3% i forhold til rundt 10% i Europa) langt på vei skyldes en motvilje mot å si opp folk i konkurransutsatt sektor som håper på bedre tider. Dette kan ikke vare: Enten blir det bedre tider og oppsigelser/konkurser unngås, eller så må bedrifter si opp folk og arbeidsledigheten øker.
Jeg tror med andre ord at ditt ressonnement om at du bør kjøpe fordi økonomien skal lenger da rentene vil være lave, har gyldighet kun på svært kort sikt. Det virker jo også merkelig og ulogisk.
10-20% arbeidsledighet i Europa (10 i de fleste land utenom Danmark, og 20% i Spania) er så dramatisk, at det kan ta mange år før dette retter seg opp igjen. I mellomtiden tror jeg en stor del av konkurranseutsatt sektor vil ha gitt seg og sagt opp ansatte, og arbeidsledigheten her til lands øker. Dermed endres utviklingen i boligprisene selv med lave renter. Anbefalingen er ikke å satse på økte boligpriser i en fallende norsk økonomi. Det går bare på kort sikt.

Nå falt vel ikke lønningene med 15% i 2008 slik boligprisene gjorde heller.......siden 2009 tallene brukes som tegn på prisene må ned.

Og for min del håper jeg bare på et stabilt og velfungerende boligmarked fremover. At prisene mål stige er jeg overhodet ikke opptatt av.

På tide å passe litt på truthseeker igjen.. Hvor mange ganger skal du fortelles at tidshorisonten 1993 til nå gir utvalgsskjevhet. Statistikk skal behandles med respekt og forsiktighet. Dette forstår du null niks av. Spar oss for skjevvinklingene dine. Har du ennå ikke meldt tilbake vedr oljepratet ditt, tydeligvis blåst der også..

Et par fakta når vi først er i gang:

Lønn per normalårsverk. Gjennomsnitt for alle næringer.

1968: 26.820
1978: 76.020
1988: 170.730
1998: 261.880
2008: 421.185

Kvadratmeterpris. Gjennomsnitt for hele landet. Noen som kan fremskaffe tall for 68 og 78?
1988: 8.000
1998: 10.100
2008: 23.200

Lønn/kvadratmeterpris:
1988: 170.730 / 8.000 = 21,3
1998: 261.880 / 10.100 = 25,9
2008: 421.185 / 23.200 = 18,2


Flere andre toneangivende faktorer som blant annet rentenivå og øvrig kostnadstrykk bør hensyntas i en dypere vurdering. Skulle man fryse bildet og gi en statisk fremstilling av disse faktorer ville resultatet bli ytterligere friskmelding av nåværende prisnivå.


CASH IS KING, BUT CONTENT IS KING KONG.

http://bildr.no/view/582884

Min post-hoc analyse: Post 2003-2004 er lett bobleterritorium. Prisdriverne herfra er i stor grad 'boligen som minibank', spekulasjon, bankenes finansieringsstruktur, og rentedop.

Gitt prisfallet på konsumvarer over perioden og arbeidsmarkedet er dog neppe boblen så stor som de verste (beste?) krakknissene skal ha det til. I så måte var det nok dyrere å være boligkjøper i '87.

Gitt fortsatt lave renter i overskuelig fremtid anser jeg det mest sannsynlige utfallet å bli en todeling av markedet. De stedene som opplever stort frafall av arbeidsplasser i industrien kan gå godt ned, mens det totale bildet vil være noenlunde flatt. Det er dog neppe rom for store økninger i realprisen før strikken tøyes for langt.

Prognosesenteret, byggmester-bob og alle som snakker for sin syke mor kan man trygt ignorere. Hjemmelekse for spesiellt interesserte kan være å sette inn byggeprisindeksen i figuren over. Befolkningsvekst er neppe heller noen substansiell prsidriver. Feite førtiåringer født mellom 1967 og 1972 som drar frem leiligheten de kjøpte i 1992-93 bør man også lukke ørene for. Dette var ekstraordinært, og dere trakk gull-loddet. Fett for dere, men hold kjeft.

Den største 'risikofaktoren' vil være om store utenlandske aktører (hei, USA) bevisst skulle forsøke å inflatere seg ut av gjeld i en skala som påvirker rentenivået her hjemme i betydelig grad. De fleste vil klare seg fint i et lengre perspektiv da også, men bolig er nå engang marginalpriset og det er ikke lenge siden ting begynte å butte når renta passerte 5%.

Personlig tror jeg ikke detter er veldig sannsynlig, men det er langt fra umulig og det skal ikke *så* mye til før snøballen begynner å rulle. Og om den gjør det finnes det ingen finanskrise som kan redde gjeldsnissene slik som sist.

Det er utrolig at du presterer å si at boligprisene er nå lavere i forhold til lønna enn i 1988. Det synes jeg du har lagt egget med.

En her på DN skrev at han tjente 165.000 i 1992 og kjøpte bolig for 170.000 kroner. Nå tjener han dobbelt så mye men prisen er nå 1.600.000 kroner. Prisen har altså blitt 10 ganger mer men lønna dobbelt.

Tror du skal ta en luftetur og tenke over det med kildekritikk...

Lagt egget? Du eller jeg?

Kjøp deg briller og invester i ekstra RAM?

Ser du ikke at regnestykket viser hvor mange kvadratmeter det går per brutto årslønn??

Altså, færre kvm = høyere pris i forhold til lønn.

Og nå viser du igjen til det berømte tidsrommet. I tillegg smører du idiotbaksen din inn med henvisning til enkelteksempler.

Skjønner du aldri når du er ute å sykler?

Dumt spørsmål forresten..

Til BRA!

Gi oss relevant statistikk. Tomprat er null verdt.

Skjønte du dette truthseeker?

Hvem la egget?

Du som har lagt egget Bendik. Er du megler eller bolighai forresten?

interessant, tusen takk!

Statistikken din ser jo fint ut bortsett fra at gjennomsnittslønnen er på 280.000 og ikke 421.000. Du kan jo regne om igjen med nye data. :) Da ser det ikke så bra ut lenger.

Jeg kjøpte bolig i 1994 for 1.400.000, lønna var 420.000 eller 30% av boligverdien. Nå er boligen verd ca 6.000.000 og lønna i en tilsvarende stilling er i beste fall 700.000, og slett ikke 1.800.000 som den skulle vært for å gi samme kjøpekraft i boligmarkedet. Alle forstår at boligprisene har løpt løpsk, og at det kan komme korreksjoner. En viktig grunn er at det har kommet mennesker født på 70-tallet inn i markedet, som venter på å arve sine foreldre, og de kjører avdragsfritt. Boligen blir er leasingobjekt. Prisene i de dyreste områdene av Bærum har falt 8-10% siste år men det gjemmes bort i en statitistikk som er skjev fordi den vise det man faktisk klarte å selge. De minst salgbare boligene blir liggende eller trekkes fra markedet.

Han sammenligner 1994 med 2010.

Til Sivilingeniør

En enkel betraktning for å vise at dette blir for enkelt:

Hvis alle dine andre utgifter untatt bolig hadde holdt seg konstant siden 1994 og renter, skatt og annet hadde vært like, så kan du bruke *hele* lønnsveksten siden 1994 til økte boligutgifter. Hvis du brukte ca. 20% av lønna di i 1994 for å betjene lånet på 1.400.000 vil du altså klare å betjene hele lånet på 6.000.000 og fremdeles ha nøyaktig like mye til overs som du hadde i 1994. Dette er ingen beskrivelse av virkeligheten, men bare en enkelt betraktning for å vise deg at det ikke er så enkelt som at boligprisene ikke kan stige raskere enn lønna di (selv om du tar utgangspunkt i 1994 som er ganske tendensiøst).

1,4 mill i 1994 var noe sånt som 7 ganger normal inntekt.
6 mill i 2010 er ca. 14 ganger normal inntekt.
Det å påstå at 1,4 mill i 1994 er det samme som 6 mill i 2010 er rent vås. Edruelighet i boligprisdebatten savnes, fra begge sider.

Det ser også ut som mange har glemt at siden prisene har steget noe så sinnsykt, så har også antall år man nedbetaler gått fra 15-20 år til 25-30 år.

Til sivilingeniør.

Vrøvl og vås og tåkeprat fra deg.
Først sier du at prisene har løpt løpsk: Hvorfor det? Hvor er loven som sier at lønninger og boligpriser skal utvikle seg sammenfallende? Tullprat.
Så forteller du at mennesker født på 70 tallet har magiske evner og skyld mht. å drive boligprisene - for de har jo enda ikke arvet ??? - skriver du selv. (ble selv født på 40 tallet - har arvet og kjører stundom uten avdrag når det er best - hvor passer jeg inn?).
Så er det noe som "gjemmes" i statistikken...? Halooooooo - sivilingeniør - du kan ikke ha studert noe som helst. Statistikk er å legge sammen og dividere for å kutte ut småvariasjoner for å få frem det større bildet - ja da kan det hende at verdens navle for deg Blærum - forsvinner helt. Sorry - slik er det bare - når man bruker statistikk.

Vrøvl og vås fra ende til annen. Get a grip.

Truthseeker: Ett tilsvarendes eksempel (med ikke helt reelle tall, tat etter ca-hukommelse): Lønnsvekst 2008: 2-6%
Boligprisveksten -8,8% (desember 07-desember 08).
Så ja, en korreksjon har det vært.

Denne nyheten er i øvrigt interessant - og positiv. Viser at folk flest og bankene faktisk utviser ansvarlighet.

http://www.dn.no/privatokonomi/article1832691.ece

Sitater:
- Færre låner over pipen
- Færre med lån utover boligverdien
Ifølge undersøkelsen hadde 38,5 prosent en belåning høyere enn 80 prosent av boligens verdi. Dette var fire prosentpoeng lavere enn ett år tidligere.

Det var særlig omfanget av lån som gikk utover boligens verdi som viste en nedgang siste år, fra 13,0 til 9,3 prosent, opplyser tilsynet.

- Bankene bruker nå en sikkerhetsmargin på fire til fem prosentpoeng i forhold til dagens rente når de vurderer lånesøknader.

Flere banker oppga imidlertid at de fremdeles benytter en margin på kun tre prosentpoeng.

Vi solgte et hus i Akershus fylke for 3.500.000 i 1997. Takst på samme huset i dag er 7.350.000.

Lønn per normalårsverk har doblet seg siden det og rentene er mye lavere. Altså er det "billigere" å kjøpe dette huset nå enn da. Hadde dette huset ligget på Nordberg hadde nok prisen vært nærmere 20 mill i dag. Markedet har opplevd kraftig differensiering og dette vil fortsette.
Rikmannsgettoene kommer.

Bruker normalt ikke enkelteksempler, men falt for fristelsen denne gang.

Prosenten er egentlig ikke så interessant. Hvis du heller tar utgangspunkt i økning i kroner basert på gjennomsnittsbolig og lønn så blir det tydeligere.

Bolig: 2.300.000 øker +8% = 184.000kr opp
Lønn: 300.000 øker +5% = 12.000kr opp

Si meg nå, om et år har jeg mer eller mindre sjanse til å kunne kjøpe meg en bolig? Kommer din lønn til å stige med en million iløpet av de neste ti årene? Det aller morsomste her er at differansen bare blir større og større med årene som kommer. ;) All min logikk sier at det ikke kan fortsette, tror du må være religiøs for å tro noe annet.

Takk Profesjonell!

Helt i tråd med min opfatning.