I dag bor gjennomsnittsnordmannen på tre ganger så stort areal som for 40 år siden. Fra å være et grunnleggende behov, har boligen blitt et statusobjekt - en måte å realisere seg selv på. Vi vil ha masse lys, utsikt og bo nær sjøen.
- Fremtidens boliger er på mange måter de samme som finnes i dag. Det skjer egentlig ikke så mye med husene, men det skjer mye med oss. Jeg tror stadig flere vil bli opptatt av fellesskap. Vi vil bo i et lokalsamfunn som fungerer, men det er mye som kan skape sosiale relasjoner. Kaffebarer, for eksempel - eller en felles tørkesnor, sa trendanalytiker Erling Dokk Holm ved arkitektur- og designhøgskolen i Oslo på et foredrag på NBBLs jubileumskonferanse i dag.
Kjøpesentre først - så boliger
Han pekte på hvordan utviklingen har endret seg. I dag bygges gjerne det gigantiske kjøpesenteret først, mens boligene bygges opp rundt senteret etterpå.
- Områder utvikles for å ha en stor salgsverdi. Se for eksempel på Tjuvholmen (ved Aker Brygge, red.anm.). Om noen år, når du tar båten inn til byen, vil Oslo se ut som Benidorm fordi folk gjerne vil bo i strandlinjen hele året. Vi går en stor utfordring i møte hvis alle skal ha lys og utsikt. Snart finnes det ingen indre gårdsrom og steder å oppholde seg. Da blir det playstation i kjelleren, sa Dokk Holm.
Trend- og interiørmagasiner er hottere enn pornoblader. Vi er enormt opptatt av design, i takt med at boligen blir et stadig større statusobjekt. I fremtiden vil vi ikke fortsette å kjøpe nips, men investerer i stedet i benkeplater i marmor. Og hvem klarer seg vel uten fliser på badet? undret Erling Dokk Holm.
Romsås og økolandsbyer
Som eksempler på fremtidens trender pekte han på populære økologiske borettslag - samt Romsås i Oslo.
- Mange vil nok kalle Romsås en "betongørken", men hvis det hadde blitt bygd i dag, ville det hett Romsås terrasse og kostet 35.000 kroner kvadratmeteren. De har sol hele tiden og marka rett ved. Og nesten alle som bor på Romsås selv, trives der, påpekte han.
Dokk Holm tror fellesskap er på vei inn i stadig større grad, og det krever evne og kunnskap til å lage nye lokalsamfunn.
- Det må være noen fornuftige fysiske arenaer der folk lett kan møtes. I Økolandsbyen i Hurdal bor det folk som ønsker tilkobling, fellesskap og enkle løsninger. De er ikke så alternative og spesielle som mange tror. Det handler om selvrealisering, det også - bare ikke karnapp-selvrealisering, sa Erling Dokk Holm.
