Verdensøkonomien er i ferd med å hente seg inn igjen etter fjorårets fullstendige bråstopp. Veksten vil vende tilbake allerede i løpet av andre halvdel av året, spår meglerhuset Handelsbanken Capital Markets i en fersk rapport.
Men oppturen vil bli todelt, advarer meglerhuset. Økonomiene som ble hardest rammet av finanskrisen vil slite med ettervirkningene i lang tid fremover. I andre land, som kom relativt uskadet fra det, er det igjen duket for et solid oppsving.
Bildet kommer tydeligst til syne i Kina, men viser seg også i andre økonomier, mener Handelsbanken.
- Bedringen i verdensøkonomien vil skje i et todelt tempo. Kina leder an, mens eurosonen vil henge etter. Vekstutsiktene vil være påvirket av tilstanden i husholdningene og balansen i offentlig sektor, noe som varierer mye mellom ulike land og ulike regioner, skriver sjeføkonom Jan Häggström i meglerhusets rapport om globale makroøkonomiske utsikter som ble presentert torsdag.
Full valuta for pengene
Ifølge Handelsbanken-økonomen har fraværet av problemer i banksektoren i Kina, i motsetning til i USA og mange europeiske nasjoner, ført til at de pengepolitiske stimulansene har gitt massiv penge- og kredittvekst i den kinesiske økonomien. Samtidig har finanspolitiske stimulanser blitt pløyd inn i økonomien i hurtig tempo, noe som har ført til bratt oppgang i investeringene.
- Til tross for fortsatt svake eksportmarkeder har Kina klart å levere en sterk økning i veksten gjennom andre kvartal i år, konstaterer Häggström.
Den kinesiske boomen smitter over på resten av regionen. Produksjonen øker i raskt tempo i Japan og Sør-Korea. Samtidig har råvareeksporterende land opplevd en kraftig oppgang i prisene etter hvert som Kinas import har gått i taket.
- Kina begynner helt klart å ta over USAs tradisjonelle rolle som vekstdriver i den globale økonomien, fastslår sjeføkonomen.
Selv om det nå også ser lysere ut med tanke på vekstutsiktene i USA og Europa, tror Handelsbanken at det på litt lengre sikt vil bli en klar deling mellom de største økonomiene.
Ettervirkninger
Kina og de andre fremvoksende økonomiene vil sammen med råvareproduserende nasjoner lede an på veksttoppen. I motsatt ende vil arven etter mange år med for høy kredittvekst tynge mange industrialiserte land.
- Den underliggende årsaken for kredittkrisen var at husholdninger og bedrifter tok opp for mye gjeld,. Det vil ta betydelig tid å redusere gjeldsgraden til bærekraftige nivå i husholdningene, mener Häggström.
For å motvirke effekten gjeldsnedbyggingen har hatt på etterspørslen har mange nasjoner pøst på med finanspolitiske stimulanser. Gjeldsbyrden er blitt overført fra privat til offentlig sektor. Flere av de største økonomiene i verden har pådratt seg massive underskudd.
Etter hvert som veksten vender tilbake må underskuddene dekkes inn. Dette vil gå ut over privat sektor i form av økte skatter mindre offentlig forbruk, mener Handelsbanken-økonomen.
- Vi forventer et stort skille mellom innenlands etterspørselsvekst i fremvoksende og industrialiserte økonomier i årene som kommer.
Bedre balanse
Ifølge Handelsbankens scenario vil fremvoksende økonomier ikke lenger kunne stole på at eksporten vil bli drevet av konsumentene i Vest-Europa og USA. Eksportørene i industrialiserte økonomier vil på sin side kunne oppleve en økning i etterspørselen fra fremvoksende økonomier, men samtidig merke at ettervirkningene vil hemme etterspørselen fra de industrialiserte landene som er blitt hardest rammet av krisen.
- En positiv effekt av dette er at det vil føre til en overmoden rebalansering av den globale økonomien. USAs handelsunderskudd har falt kraftig og vi venter at dette vil fortsette. Importveksten i Kina vokser raskere enn eksportveksten og handelsoverskuddet er allerede i ferd med å flate ut, konstaterer sjeføkonomen.
- Omsider vil vi se et skift til en verden med mye sunnere kapitalstrømmer, der husholdningens sparepenger i "rike" nasjoner blir kanalisert til fremvoksende økonomier enn omvendt, noe som har vært tilfellet i det siste tiåret, mener Häggström.
(Kilde: Handelsbanken Capital Markets)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.