Svært få kunder vinner frem mot bankene i Finansklagenemnda (tidligere Bankklagenemnda). I mer enn 80 prosent får finansforetaket støtte for sitt syn, ifølge statsistikk for 2010.
Les også: Små sjanser i Bankklagenemnda og Disse bankene er ikke uovervinnelige i klagenemnda
Når kundene vinner frem i færre enn to av ti tilfeller, skulle man kanskje tro at det var noe bankene kunne leve med.
Men ikke alltid. I 10,5 prosent av tilfellene der kunden vant frem i nemda i 2010, nektet banken å ta avgjørelsen til følge.
Og det har bankene full anledning til i dag, ettersom Finansklagenemnda ikke er et rettslig organ, men bare en frivillig avtale om tvisteløsning inngått mellom Forbrukerrådet på ene siden og Finansnæringen på den andre. I denne avtalen heter det at avgjørelsene bare er veiledende, ikke bindende.
Av de 197 sakene som nemnda behandlet i 2010, fikk kunden medhold i 38. Men i fire av disse 38, gav bankene beskjed om at de ikke aksepterte avgjørelsen (se faktaramme).
Skal kunden få gjennomslag for sitt syn må han eller hun dermed rykke tilbake til start, og sende inn klage til de offisielle organene vi har, enten Forbrukertvistutvalget eller vanlig sivil rettsak. Ikke bare har kunden da ventet i lang tid på behandling i nemnda, men må selv ta risikoen for saksomkostningene i rettsvesenet, tross seieren i nemnda.
Den mest kjente saken der dette har skjedd, er saken mellom DnB Nor og kunden Ivar Petter Røeggen, som tapte 250.000 kroner på et råttent spareprodukt. Da han etter en drøyt to år lang kamp endelig vant frem i Banklagenemnda i 2009, nektet banken å akseptere nederlaget. Forbrukerrådet stilte da opp og utstyrte Røeggen med en av landets mest profilerte advokater og løfte om å dekke alle saksomkostninger i retten. Etter seier i tingretten er saken anket til lagmannsretten, der den kommer opp i slutten av august.
Les også: Røeggen-anken for lagmannsretten i august
Vil gi Røeggen-kortet til alle
Nå vil Forbrukerrådet gi alle forbrukere samme muligheter som Ivar Petter Røeggen til å kostnadsfritt kjøre en sak i rettsapparatet.
Les også: "Den lille mann" får stjerneadvokat
Eneste forskjell er at det nå må bli finansforetaket, ikke Forbrukerrådet, som tar regningen i retten, dersom banken nekter å akseptere et nederlag i nemnda.
- Det ville være et svært viktig ris bak speilet for bankene, sier direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, til DN.no.
Kilde: Finanklagenemndas årsrapport 2010.
Myndighetene har sendt ut på høring flere forslag til endring av lovverket og hvordan klagenemndene er organisert. Forbrukerrådet støtter i utgangspunktet et av forslagene som blant annet går ut på at forbrukeren gis "fri rettshjelp" i første runde i retten dersom han først har vunnet i Finansklagenemnda.
Men det bør ikke stanse der, mener Flesland.
- Derfor går vi i Forbrukerrådet faktisk enda lenger. Vi mener at reglene bør endres slik at når forbrukeren vinner og banken velger å anke i retten, så må de betale også neste runde - om det så går hele veien til Høyesterett.
Hun synes det er et skrikende misforhold i makten som finansforetakene i dag har, sammenlignet med forbrukerens.
- Bankene er den store, profesjonelle parten med helt andre finansielle muskler enn den lille forbrukeren. Det er i det hele tatt en veldig ubalanse både når det gjelder kompetanse og økonomi, sier Flesland.
Finansnæringen ser ikke behovet
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), støtter ikke forslagene om å pålegge banker som ikke følger nemndas avgjørelser å dekke saksomkostningene i rettsapparatet. Begrunnelsen: Det er så få saker dette gjelder.
- Etterlevelsen har hele tiden vært høy i Bankklagenemnda. Det er bare snakk om en 4-6 saker i året der bankene ikke følger nemnda. Vi ser derfor på dette som en vel fungerende klageordning slik den er i dag, sier Leif Osland, kommunikasjonsdirektør i FNO.
- Men da hadde det vel ikke kostet bankene mye å ta regningen for behandling i rettsapparatet for de få?
- Nei, men etter en samlet vurdering har vi kommet frem til at vi ønsker å beholde ordningen slik den er i dag, siden den fungerer godt, sier Osland.
Paradoksalt nok er det forskjellige regler i Finansklagenemnda etter hvilket type finansselskap du klager på. Mens banker kan nekte å følge nemndas avgjørelser uten at det nødvendigvis koster dem noe, har forsikringsselskaper forpliktet seg til å dekke regningen for første runde i rettsapparatet i slike tilfeller.
FNO-direktør Osland opplyser at forskjellen mellom nemndenes regler, har historiske årsaker. I 2002-2006 nektet forsikringsselskapene å følge nemndenes avgjørelser i hele 30-35 prosent av tilfellene der konklusjonen gikk i deres disfavør.
- Forsikringsselskapene gikk derfor i 2006 frivillig med på en ny ordning fordi etterlevelsen av nemndas vedtak var veldig lav. Forbrukerrådet hadde dessuten på den tiden innført en omstridt svarteliste, som de da tok bort, forteller Osland.
Ifølge FNO er det ingen planer om å endre avtalen mellom Forbrukerrådet og forsikringsselskapene, men altså heller ingen planer om å innføre samme regler for bankene.
Håper på regelendring
I Forbrukerrådet er de selvsagt fornøyd med avtalen de fikk i stand med forsikringsselskapene i 2006, men desto mer skuffet over at de ikke klarer å få bankene med på det samme.
- Det kan jo se ut som om bankene ikke har til hensikt å følge vedtakene. Derfor blir det veldig viktig å få dette inn i det nye regelverket som departementet nå har sendt ut på høring. Argumentet fra FNO om at dette er unødvendig fordi det gjelder så få saker, er snarere et argument for en slik ordning, sier Randi Flesland.
Hun understreker at Forbrukerrådet støtter bankenes rett til å kreve enkelte saker av prinsipiell betydning prøvd for retten. Men altså: Da må det være banken som tar regningen for den prosessen, mener Flesland.
Les også: Slik klager du
Også forsikringsselskapene nekter
Selv om forsikringsselskapene frivillig har gått med på å dekke saksomkostninger i rettsvesenet i saker der de nekter å følge nemndas avgjørelse i kundens favør, så nekter de nesten like ofte som bankene.
I 2010 ble det behandlet 453 saker i Finansklagenmenda Forsikring, der 205 (45 prosent) av avgjørelsene gikk i favør av forbrukeren. I 16 tilfeller (7,8 prosent) nektet selskapet å akseptere nederlaget. Forsikringsselskapene som er medlem av FNO skiller seg markert fra de som ikke er medlem. FNO-selskapene fikk for det første medhold i langt flere saker i nemnda, 62 prosent mot 32 prosent for ikke-medlemmene. FNO-selskapene nektet også oftere å akseptere nederlaget, 9,1 prosent. Ikke-medlemmer nektet bare i 5,4 prosent.
Det selskapet som ble felt oftest i klagenemnda er Protector Forsikring ASA, som tapte 42 av de 72 klagesakene mot dem. De aksepterte imidlertid alle nederlagene.